Fjern robotgressklipperne – gjør UiO villere!

Om du er student på Blindern har du sikkert lagt merke til robotgressklipperne som farter rundt og holder gresset kort og fint. Uansett om du synes de er søte eller irriterende, disse små automatiske rakkerne, så er du sikkert enig i at gressplener er en naturlig del av campus.

Selv om det selvfølgelig er hyggelig med åpne områder hvor man kan spille ball eller grille, går gressplenene på bekostning av biodiversitet og klima. Hvorfor er egentlig gressplener blitt standard bruk av uteareal, og bør det egentlig være sånn?

I den berømte populærvitenskaplige boken Homo Deus skriver historiker Yuval Noah Harari blant annet om gressplenen som et kulturelt fenomen. Gressplener oppsto som statussymbol på slutten av middelalderen blant det franske og engelske aristokratiet, som gjerne ville signalisere at de var rike nok til å ansette gartnere til å klippe plenen for hånd. Jo større areal, jo kortere gress, jo mindre blomster i plenen, desto mer penger hadde man å avse.

Ettersom kolonimaktene på 17- og 18- hundretallet gradvis utvidet seg mot verdensherredømme, fikk gressplenen global popularitet. I moderne tider, med oppfinnelsen av gressklipperen – for ikke å snakke om robot-gressklipperen – er ikke private gartnere lenger nødvendig for å opprettholde en velstelt plen. Gressplenen er blitt allemannseie, og er ikke lenger forbeholdt britiske aristokrater.

Parallelt med at plenen har spredd seg har naturen gradvis trukket seg tilbake. En rapport fra WWF viser at verdens ville dyrebestander har falt med 69 prosent siden 1970. La det synke inn: Det er mindre enn halvparten så mange ville dyr i verden enn det var for 50 år siden. Dette er hovedsakelig på grunn av at naturen stadig får mindre plass å utfolde seg på.

Tapet av bier og andre pollinerende insekter er spesielt alvorlig for oss mennesker, fordi de er helt avgjørende i matproduksjonen. Hvis du synes at mat har blitt dyrt på grunn av inflasjon og krig i Ukraina, skal jeg love deg at lommeboka kommer til å slite hvis biene utryddes og bønder må ansette hundrevis av mennesker til å gå rundt med pensel og pollinere for hånd.

Tap av natur har ikke bare konsekvenser for dyreliv og biodiversitet, det har også alvorlige konsekvenser for klimaet. Endret bruk av landområder står for ca 18 prosent av klimagassutslipp, og er ifølge FNs klimapanel den nest viktigste årsaken til klimaendringer etter bruken av fossile energikilder.

Du husker kanskje fra grunnskolen at plantenes fotosyntese trekker CO₂ ut fra lufta, og at denne karbonen etterhvert lagres i bakken, før den noen millioner år senere blir til olje langt nede i berggrunnen. Lar vi gresset vike til fordel for større og villere planter, kan uteområdene være med å løse klimakrisen, helt automatisk.

Jeg skal ikke påstå at gressplener er årsak til alle våre problemer, men den kan likevel være en del av løsningen. Miljø- og klimaplanen til UiOs eiendomsavdeling fra 2017 fastsatte blant annet at «UiOs utearealer skal ha et biomangfold som bidrar til Oslos naturmangfold», og at eiendomsvirksomheten skal bli klimanøytral innen 2040.

Så, kjære John Skogen, direktør i Eiendomsavdelingen ved UiO, la meg gi deg et tips til hvordan du kan nå dine egne miljø- og klimamål: Det er verken dyrt eller vanskelig – bare skru av robotgressklipperen. La gresset gro, og gi plass til blomster, bier og trær! Så kan vi om noen år ha pinnsvin og ekorn som farter rundt mellom fakultetene istedenfor naturdrepende roboter.