Klar for ny runde
Da VOM spilte inn to låter til Demoboks i fjor, ble det bare raping. Nå er de sultne på mer.
VOM er bandet som hyller burgere i sine sangtekster, som sender vaskebøtter med chips til publikum på konserter, som kaster muffins til fansen fra scenen. Som samler så mange mennesker på utestedet MIR en slapsete torsdagskveld at ikke engang venner får plass i lokalet. Som kaller hverandre Pølsa, Pøggs, Esel og El Børgo. Dette er VOM.
En, to, fir
For to-tre år siden, som et lyn fra klar himmel, ville de plutselig starte band. Først var det tomannsøving for trommis Bente Fagereng og vokalist Linda Fromreide alias El Børgo. Men så...
– Så visste vi at Mai Elise kom fra en musikkfamilie med masse instrumenter, sier Bente.
Dermed ble bassist Mai Elise «Esel» Solberg med. Sant nok var det ikke familien hennes som skaffet til veie bassen. Den kjøpte hun etter et møte med en halvfull mann på Stargate ved Vaterland. Heldigvis ble gitarist Hedvig «Pøggs» Thomassen med – som musikalsk alibi. De andre hadde knapt manet fram en eneste tone tidligere.
– VOM, som i mage?
– Det er ikke noen hemmelighet at vi er veldig begeistret for mat. I begynnelsen var greia at vi skulle ha noe med mat i alle sangene, sier Pølsa: trommis Bente Fagereng.
Debut med Demoboks
VOMs debutinnspilling gikk rett til Demoboks.
– Det var ikke veldig fint, vi tok det opp selv på Blindern, sier Bente.
– Det var bare sånn «Rec», sier Linda, og trykker som på en kassettspiller i lufta.
– Hehe... egentlig var det bare raping.
Amatørtape og raping til tross: VOM ble spilt på Radio Nova og anmeldt i Universitas til en samlet karakter av 4,25 – av 10 mulige.
– Men så kom juryens Espen A. Eik og flekket opp en sjuer, forteller Mai Elise fornøyd. Eik var nokså begeistret og mente VOM «sporenstreks burde sende en demo til K-Records». Av den grunn henger bildet av han fortsatt hjemme på VOM-jentenes vegger.
Likevel var de for så vidt enige i bemerkinger som «trenger litt mer øving i kjeller\'n». Så har de da også brukt en god del mer tid i øvingslokalet på Blindern. VOM er nemlig langt fra mette, og om en måneds tid spiller de for eksempel inn ny demo. Den skal sporenstreks sendes til Demoboks. Har de bedre sjanser denne gangen?
– Det som skiller oss ut er jo at vi er glade. Og at vi har selvironi, sier Bente.
– Hvem deler ut chips på scenen, liksom, sier Linda.
Hedvig svarer med et rap.
