Klage på eksamen? Dette bør du sjekke først

De fleste lurer nok på hva som foregår i hodet til vedkommende som skal sette karakterer i eksamensperioden. Amalie Skurtveit er sensor i kjemi og fornybar teknologi og nanoteknologi-programmet ved Universitetet i Oslo. For henne er studentenes evne til å drøfte sentral.

– Nå som jeg har tredjeårsfag ser jeg etter modenhet og evnen til å drøfte, som verdsettes mye mer så langt inn i graden.

Ifølge Skurtveit kommer mange studenter på førsteåret langt med å svare korrekt på gitte spørsmål på eksamen, men hos tredjeårsstudentene er det andre krav som stilles.

– Så langt inn i graden er det uvurderlig å vise forståelse og koble sammen konsepter og fakta både innad i faget og fra tidligere år. Det kan skille en A- eller B- kandidat fra en C-kandidat. 

Sensor Ingvild Kristin Alfheim ved Oslomet stemmer i. Hun er førstelektor og gir sensur til bachelorstudentene som skriver hjemmeeksamen i barnehagelærerutdanningen. Hvis man som student får en B på eksamen, har man gjort det meste riktig ifølge henne. Likevel skal det mer til for å nå helt til topps.

Tenk problematisering

Alfheim forklarer at en A-besvarelse ofte skiller seg ut med et høyere diskusjonsnivå. 

– Det er viktig å problematisere hvordan teoretikere stiller seg til ulike problemstillinger, sier hun og utdyper:

– Ofte kan det være lurt å problematisere ordlyden i oppgaven. Hva kan være problematisk med måten den er formulert på? 

– Hvor mye har språket man bruker egentlig å si? Kan man skrive seg til en god karakter?

– Det er ingen tvil om at en god struktur og et godt språk kan løfte en oppgave.

Sensor Myhre er også klar på at en sikker språkføring bidrar til å løfte oppgaven. 

– Hvis jeg møter på en oppgave hvor det er en som ikke skriver særlig godt, så tenker nok vedkommende heller ikke særlig godt. Det er viktig å bruke språket for å få fram det man mener. Myhre er likevel klar i sin tale når det gjelder masterstudentene:

– Skriv heller enklere og klarere. Vokt deg for å pynte med store vanskelige ord og vendinger, det gir deg ingen A! 

Alfheim understreker også at mange studenter har et annet førstespråk. I de tilfellene forklarer hun at sensoren ser forbi språkfeil. 

Tenk struktur!

Sensorene er enige om at det kan være lett å skrive seg bort på eksamen. Jan Eivind Myhre har lang fartstid som sensor, og har gjennom førti år vurdert ulike studenters masteroppgaver på historie. Han vektlegger en logisk inndeling av kapitler og underkapitler for å få en god struktur. Ifølge han gir dette et bedre inntrykk for sensoren. 

– Vær også tydelig på hvor informasjonen kommer fra. Enten det gjelder andre forfattere eller egen empiri. Dette har jo vært mye oppe til debatt i det siste, sier han og hevnviser til de mye omtalte plagiatsakene. 

De største utfordringene som studentene til Alfheim møter på, er at de ofte tenderer mot å spesifikt velge seg ut sitater for å underbygge egne påstander, som ikke nødvendigvis reflekterer teoretikerens synspunkt. 

– Ikke gå på jakt etter fragmenter uten å se det i konteksten det er skrevet i, det er lett gjennomskuelig for en sensor, sier hun.

Unngå «sitat-mosaikk»

Alfheim ber også studentene vokte seg for å sette sammen mange sitater direkte eller indirekte uten å kommentere dem selv. Dette omtaler hun som «sitat-mosaikk».

– De synes nok det er tryggere å la andre snakke for seg, men da gir man ikke uttrykk for at man skjønner de store sammenhengene, sier hun.

Under eksamen råder hun studentene til å lese oppgaveteksten nøye, være bevisst på bruk av temasetninger, og få noen til å lese gjennom før levering. For masterstudentene, er dette også viktig å huske på, sier Myhre.

– Bruk veileder til siste sekund, da kan du forhindre kildefeil og andre problemer du kunne vært foruten.

Mange studenter bruker også et inneforstått og internt språk i håp om å tilfredsstille sensor. Myhre advarer mot dette. I stedet mener han det er lurt å tenke at man skriver til en medstudent.

– Du skriver ikke for sensor, men for en venn som skal lære noe nytt, sier han. 

Unngå skrivesperre

Når tidsfristen for innlevering nærmer seg, er skrivesperre det siste man ønsker seg. Myhre har imidlertid et ess i ermet han vil dele med studentene.

– Som jeg en gang lærte: Slutt for dagen mens du ennå holder på! Det kan være lurt å slutte midt i et avsnitt eller en setning, slik at du har et utgangspunkt for når du skal begynne igjen. 

Han presiserer at det likevel kan lønne seg å sette av litt tid.

– Dette betyr ikke at man skal slutte å skrive allerede 12 på dagen, ler Myhre. 

Alfheim har en annen (litt utradisjonell) strategi i møtet med angst og uro når man i hui og hast skal angripe en eksamensoppgave. 

– Skriv ned tankene på et papir, krøll det, og hell litt kaffesøl på det! Det er med på å ufarliggjøre hele prosessen. Da blir det hvite arket kanskje litt mindre skremmende?