Klage på eksamen? Dette bør du sjekke først

Gjennom eksamenssesongen gruer mange seg til hva utfallet på eksamen blir. Kommer det til å bli stryk? Er karakterene gode nok for master? Når karakteren kommer og utfallet ikke er helt som håpet, blir spørsmålet om man burde klage eller ikke. 

Skal vi tro ekspertene er det mange forskjellige faktorer som påvirker hvilken beslutning du burde ta. For å hjelpe deg i møtet med valgets kvaler, har Universitas spurt professorer om råd.

Sjekk mulighetene først

– Det er dumt å klage bare for å klage, fordi man da beslaglegger en del ressurser og tid som kunne blitt brukt på andre positive måter for studenter.

Det sier Knut Martin Mørken til Universitas. Han er professor i matematikk og visedekan for utdanning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO. Dersom man likevel skulle gå klagens vei, har han noen råd. For det første mener han det er lurt å sjekke hvilke regler og muligheter som gjelder rundt eksamen og klaging på forhånd.

Hvilke regler som gjelder for forskjellige emner varierer. På en muntlig eksamen har man for eksempel ikke klagerett ved mindre det er snakk om formell feil. Dette kan være rent praktiske feil ved gjennomføringen av eksamen fra institusjonens side. 

 Å kjenne reglene gjør at du ikke havner i en dårlig posisjon selv om resultatene ikke er helt til forhåpningene, forklarer Mørken.

UiO-professor i sosiologi Arnfinn Haagensen Midtbøen forteller på sin side at han har opplevd situasjoner der studenter spør om kontinuasjonseksamen, ofte forkortet «konteeksamen». Men ifølge Midtbøen er ikke dette en mulighet på alle emner. Derfor anbefaler han alle å få så mye informasjon som mulig om eksamensformen det dreier seg om. 

Be om begrunnelse

Et av de første stegene studenter burde ta etter fastsatt karakter, er å be om begrunnelse, sier professor Mørken. Som regel er fristen for dette én uke. Da får man mer innsikt i hva bakgrunnen for karakteren er, forklarer Mørken. Han vektlegger også å lese nøye gjennom sensorveiledningen for å forstå grunnlaget for sensuren.

Hvordan besvarelsen kan tolkes avhenger av hvor omfattende den er, men også av eksamensformen, noe som Midtbøen sier burde tas i betraktning.

– Jo mer standardisert eksamensformen er, jo mer burde man tro at karakteren er ganske satt, og at det er mer rom for skjønn i reflekterende og drøftende oppgaver, sier Midtbøen. 

Å lese negative tilbakemeldinger om sin egen besvarelse kan være hardt, spesielt for nye studenter. Likevel vektlegger Midtbøen viktigheten av å lese tilbakemeldingene nøye.

– Det viktigste er at kritikk, inkludert hard kritikk, er en del av det å studere og drive med akademisk arbeid, sier han. 

Snakk med faglærer

En muntlig samtale med faglærer kan også være relevant. Selv for større kurs hvor det kan være flere sensorer på et emne, råder Mørken til å snakke med faglærer. 

– Selv om personen ikke har vært direkte involvert i sensuren av den aktuelle oppgaven, vil vedkommende ha tilgang til besvarelsene og kjennskap til sensuren, sier Mørken.

Å snakke med faglærer støttes også av Midtbøen, som sier han og andre professorer har treffetid der de gjerne møter med studenter. 

Ring-en-venn-kortet

Om du ikke er enig med begrunnelsen kan det være bra å få noen andre, gjerne en mer erfaren student, til å se over, sier Midtbøen. Mørken stemmer i og sier dette kan gi fantastiske muligheter for læring.

– Men det bør jo være noen du er ganske trygg på, siden man er i en sårbar situasjon, sier Mørken.

Mange er bekymret for å gå ned i karakter. Dette understreker både Mørken og Midtbøen at er en reell risiko. 

– Man skal være varsom fordi man aldri vet utfallet av en klagesak. Det er en risiko for at man får en verre karakter enn man hadde, sier Midtbøen.

Likevel synes begge det er viktig at studenter klager om at de føler det nødvendig. Mørken poengterer blant annet at det kan ha blitt gjort feil som ikke er blitt oppdaget.

– Når det er mange studenter kan det skje feil, det er mennesker som gjør vurderingen og det er ikke automatisert enda, sier Mørken.

Han påpeker til slutt muligheten til å ta eksamen på nytt, men vektlegger at det er individuelle vurderinger som må gjøres. 

– Hvis emnet går ofte er det ganske lett å ta eksamen på nytt – da har du full kontroll og kan forberede deg, sier Mørken.