Norsk matkultur

I julehøytiden har nok mange som meg vært i kontakt med sine norske røtter ved å spise tradisjonsmat. I lys av den siste tidens debatt om norsk kultur mener jeg det er på høy tid også å diskutere norsk matkultur. Siden høytiden er over er det hverdagsmaten som bør på dagsordenen. Jeg tror ingen av oss ønsker å komme i kontakt med våre forfedres hverdagsmat. Variasjoner over grøt og kokte poteter er verken smaksmessig eller ernæringsmessig en fortid vi ønsker oss tilbake til. Likevel er det ett aspekt ved tidligere og mindre velstående generasjoners matvaner vi bør ta med oss: Kjøttmengden. I dag har kyllingfilet og kjøttdeig tatt over hovedrollen på norske matbord, og kjøttforbruket er større enn noen sinne. Andelen kjøtt i kosten øker, til tross for at helsemyndighetene advarer om negative helseeffekter. Samtidig skrev Universitas i en notis før jul om hvordan klimautslippene i produksjonen av en kilo storfekjøtt i verste fall kan tilsvare CO2-utslippene som en biltur fra Oslo til Trondheim. Mens klimadebatten har fokusert på energi og teknologi har våre matvaner blitt absurde, både i historisk og globalt perspektiv.

Hvis norske matvaner skal legges om må vi aktivt gå inn for å endre dem. Vi må rett og slett lære at masse enkel, vanlig hverdagsmat kan lages vegetarisk. Kantinene på Universitetet skal ha ros for å ha ligget i tet når det gjelder vegetariske alternativer, og det er gledelig å se at det offentlige følger etter. For eksempel har både Oslo og Trondheim bystyre etter forslag fra Miljøpartiet de grønne vedtatt at offentlige kantiner skal ha vegetariske alternativer. Men for å endre norske matvaner trengs sterkere midler. I tillegg til å videreføre dagens ordninger med vegetartilbud er det på tide å innføre kjøttfrie mandager i SiOs kantiner. Kun gjennom at folk får oppleve at det finnes kjøttfrie alternativer til helt vanlig mat kan vi hjelpe til med å skape en matkultur for framtiden.