Vi trenger en aktiv likestillingspolitikk!
«Kjønnspoeng er et viktig tiltak for å sørge for at man bekjemper kjønnsulikheter i høyere utdanning», skriver Venstrealliansen i dette innlegget.
Det snakkes mye om at universitetet har blitt likestilt. Kvinner har entret akademia for fullt, og flertallet av studenter som får opptak til høyere utdanning, er i dag kvinner. Men dette er en sannhet med modifikasjoner. Når man ser på kjønnsfordelingen på ulike studier, er det tydelig at mange er dominerte av ett kjønn. Kjønnspoeng er et viktig tiltak for å sørge for at man bekjemper disse kjønnsulikhetene i høyere utdanning.
Likevel foreslår utvalget for utredning av den nye høyskole- og universitetsloven å avvikle ordningen med kjønnspoeng. Venstrealliansen mener ikke bare at ordningen bør beholdes, men utvides!
Les også: «Krav om flere kvinner på pensum er misforstått likestillingspolitikk»
Når visse grupper holder seg borte fra bestemte fagfelt, gjør dette at man ikke får løftet frem all den beste kompetansen. Studier med voldsom skeivfordeling er ikke dominert av ett kjønn fordi de med annen kjønnsidentitet ikke kunne hatt masse å bidra med – verken ved universitetet eller i arbeidslivet.
Ethvert studieprogram og enhver arbeidsplass vil fungere bedre med en mangfoldig sammensetning av ulike folk med ulike erfaringer – også ulike kjønn. En lav andel av ett kjønn kan også i seg selv føre til frafall. I 2017–2019 var andelen menn som ble uteksaminert fra profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU, på bare 14 prosent. Dette til tross for 19– 26 prosent opptak av menn ved studiet i årene 2011–2019. Flere kvinner bør inn i de mannsdominerte studieprogrammene, og flere menn bør inn på de kvinnedominerte studiene.
Ethvert studieprogram og enhver arbeidsplass vil fungere bedre med en mangfoldig sammensetning av ulike folk med ulike erfaringer – også ulike kjønn
Skjevhetene melder seg dessuten tidligere og på an- dre områder enn i Samordna opptak – for eksempel har gutta i gjennomsnitt lavere karakterer fra videregående skole, som i tur har sitt utslag på hvem som kommer inn på de mest populære studieprogrammene.
Kjønnspoeng kan imidlertid bidra til å legge om kursen til et mer likestilt universitet og videre et mer likestilt arbeidsliv, som igjen vil kunne påvirke rekrutteringen til studieprogrammene. Ved samtlige av studieprogrammene som i dag bruker kjønnspoeng, er håpet at man i fremtiden oppnår en større grad av studentmangfold.
Les også: «Et mer mangfoldig pensum vil være bra for kvaliteten»
Man gir allerede poeng av en rekke andre hensyn – deriblant alder (der man kan få opptil åtte poeng, mot ett eller to kjønnspoeng) og å ha tatt visse realfag på videregående. Disse ordningene er til stede av overordnede samfunnshensyn om å bidra til å utdanne befolkningen på best mulig måte.
Blant disse poengordningene mener vi kjønnspoengene er blant de viktigste. Kjønnsulikheten forsvinner ikke av gode intensjoner og kulturell endring, men av aktiv politikk!