Psykologutdannelse og kjønnskvotering

Det gamle psykologi grunnfag og årsenheten i psykologi har i alle får vært pengemaskiner for universitetene. Det ga høye søkertall, blant annet fordi karakterer herfra var opptaksgrunnlaget til profesjonsstudiet i psykologi. Inntektene fra årsenheten ble betydelig redusert etter at UiO vedtok opptak basert på resultater fra videregående skole. Gjeninnføres opptak fra årsenheten vil UiO få en kraftig økning i søkertallene til dette studiet. Hvorfor skal UiO gå glipp av de økte inntektene dette kunne generere – p.t. 33 000 kroner per student? Et enkelt regnestykke: 350 studenter som fullfører årsenheten (ikke spesielt mange for UiO) gir 11.5 millioner i inntekter. Bjørknes og andre private videregående skoler tjener store summer på studenter som ønsker å pynte på resultatene fra videregående bl.a. for å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi. Dette er nærmest blitt en «VGS-reparasjonsindustri». Var det ikke bedre at UiO fikk disse millionene? Men kanskje er det vel så viktig at årsenheten er langt mer faglig relevant som opptaksgrunnlag enn videregående. Det kan også gi UiO bedre muligheter til å rekruttere flere mannlige studenter – uten å gå veien om kjønnskvotering. Det blir ganske enkelt flere kvalifiserte mannlige søkere. Dessuten har Samordna Opptak nå utviklet systemer som kan bistå med det praktiske opptaksarbeidet – også fra årsenheten. Både UiB og UiT har beholdt karakterer fra årsenheten som opptaksgrunnlag for profesjonsstudiet i psykologi. UiO bør gjøre det samme, også av økonomiske grunner.