Vil ha kjønnsnøytrale studienavn

Per Arthur Andersen studere til å bli helsesøster ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og er en av åtte mannlige helsesøsterstudenter på landsbasis. Da han troppet opp på avdeling Kjeller første skoledag i fjor var han altså forberedt på å være eneste mann i klassen.

– Det var uventet at en mannlig student dukket opp ved studiestart i januar, så lærerne og medstudentene mine er glade for at jeg er her, sier Andersen, som trives med oppmerksomheten.

Han mener studiets innhold ikke appellerer til ett enkelt kjønn alene og ber unge blåse i den tittelen. En yrkestittel eller navn på en utdanningsretning bør ikke være avgjørende for om man fatter interesse for arbeidet, mener han. Det som tiltrakk ham var variasjonen i yrket og samfunnsnytten han kommer til å utgjøre om noen år.

Navneendring

– Jordmor- og helsesøsterutdanningen er begge studieretninger med navn som legger føringer for hvilket kjønn studentene skal ha. Dette mener vi er prinsipielt feil og ødeleggende for kjønnsmangfoldet på disse studiene, sier Christoffer Storm Tiller Alsvik, leder i Studentparlamentet ved HiOA.

Etter et besøk i nettopp klassen til Andersen, som rommet hele 63 studenter i januar, ble det klart for studentpolitikerne at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret i studievalgene er der fremdeles. Resolusjonen om navneendring av profesjonsstudiene kom på bordet kort tid etter.

Anne-Marie Lilleengen, høyskolelektor og jordmor ved sykepleierutdanningen på Kjeller, ser mer optimistisk på å nøytralisere helsesøster-navnet fremfor jordmor-navnet. Men med tradisjonsrike og kultursterke navn, sitter det langt inne å skulle endre både studienavn og yrkestittel.

– Jordmor viser til moder jord, hvor barnet ble født den gangen på jordgulvet, sier Lilleengen, som tror at kvinneandelen søkere til jordmor-utdanningen blir ganske konstant, uansett om utdanningen får et nytt navn.

Krav om mangfold

Curt Rice, rektor ved HiOA, ser med stor interesse i saken, men våger ikke å komme med noen nye navneforslag til de kjønnede yrkestitlene Studentparlamentet vil endre.

Han stiller heller spørsmål ved hvorvidt det er et samfunnsproblem at vi har 100 prosent kvinner i jordmoryrket. Et kjønnsnøytralt arbeidsliv burde gjelde for alle yrkesgrupper, mener han.

– Endres navnene til noe kjønnsnøytralt, kan det hende at samfunnet får en økt bevissthet på kjønnsdeling av yrkene, men det må komme i etterkant av en konklusjon om at skjevheten i yrket er et samfunnsproblem. Jeg vil utfordre studentene til å vise til forskning som viser at mennene velger bort disse yrkene på grunn av navnene, sier Rice.

Som eneste mannlige helsesøsterstudent forbereder Per Arthur Andersen seg på en arbeidshverdag tilsvarende klasserommet når han blir ferdig utdannet. Til tross for mange kvinner rundt seg, blir han ikke mindre motivert av den grunn. Han ser for seg en jobb innen skolehelsetjenesten eller psykisk helse.

– Jeg fikk ett lite «ammesjokk» på første skoledag, ellers mener jeg vi menn har mye å bidra med på dette feltet, sier Andersen.