Nødvendig radikalisme

I forrige ukes Universitas kommenterer Maren Ørstavik Studentparlamentets vedtak om radikal kjønnskvotering. Hun skriver at å foreslå radikal kjønnskvotering er «et skritt tilbake i likestillingspolitikken». Tvert imot, mener vi.

Ørstavik ønsker moderate tiltak slik at kvinner ikke skal bli stigmatisert. Det er flott at journalisten bryr seg om kvinners rykte, men tiltakene hun foreslår har vist sin utilstrekkelighet. Moderat kjønnskvotering er et svadabegrep. Det forutsetter at man finner to kandidater som er like godt kvalifisert. Dette avgjøres i dag av mannsdominerte, subjektive kriterier. Søkerens kontakter og tilknytning vil i mange tilfeller være avgjørende for den endelige rangeringen.

Journalisten har rett i at for å vurdere å ansette kvinner er det en forutsetning at kvinner i det hele tatt søker. Ofte oppfordres menn, i større grad enn kvinner, av sine fagmiljøer til å søke om opprykk eller høyere faglige stillinger. Det er det nødvendig å jobbe målrettet i rekrutteringsarbeidet på alle nivåer. Dette har vi vedtatt politikk på og jobber med dette i vårt likestillingsarbeid. Men det er ikke nok!

Radikal kjønnskvotering er et middel som bør brukes på veien til en bedre kjønnsbalanse og motvirke den interne rekrutteringen som favoriserer menn framfor kvinner.

Ved en konservativ institusjon som Universitetet i Oslo er det en forutsetning for endring at studentene inntar radikale standpunkter. Vi vil være med på endringen av negative samfunnsstrukturer, ikke bare innen likestilling.

Det er utfordrende å være radikal, men det er så absolutt ikke ukult!