Holdningsendringen starter her!

Gledelig kunne jeg lese i siste utgave av Universitas, at jeg hadde fått hele tre svar på min kronikk «Kvotering Knuser Kvinner». To av svarene var relativt nyanserte uttrykk for meningsuenighet. Svaret fra Venstrealliansens Benjamin Andre Jonsrud derimot, var ikke like nyansert. Det vil jeg derfor gjerne svare på.

Å personangripe noen i innleggs form bør man holde deg for god til. Å klassifisere andres meninger som «lavmål» vitner om en arroganse jeg trodde var forbeholdt Eli Hagen.

Videre kritiserer han meg for å ytre en annen mening enn det flertallet i Studentparlamentet har stemt gjennom. Han mener at jeg bør holde mitt syn for meg selv, og således drepe enhver form for debatt utenfor Parlamentets lite besøkte møter. Er Jonsrud tilhenger av flertallstyranniet som styreform i studentpolitikken? Som leder av en parlamentsfraksjon må en ha lov til å ytre sin fraksjons meninger. Bare fordi det er sosialistisk flertall i parlamentet betyr ikke det at alle andre har munnkurv. Den form for debatt Johnsrud ønsker seg er forlatt i det meste av verden, og finnes i dag kun i land som Nord-Korea, Kina og Cuba. I Norge og resten av den siviliserte verden praktiserer vi ytringsfrihet – og muligheten til å ytre meningsulikhet er et gode vi skal sette pris på.

Jonsrud berører imidlertid ubevisst kjernen av problemet: Det er nettopp slike holdninger og utsagn som Jonsrud representer, som gjør at mange av mitt kjønn holder seg unna politikk generelt, og studentpolitikken spesielt. Dette fordi «veteraner» som Venstrealliansens representant her, har en ordbruk som kan virke støtende og skremmende på oss «nye». Det er slikt som fører til et behov for å skape endring, venstresiden ønsker å gjøre dette gjennom kvinneknusende kvotering, høyresiden ønsker en mer skånsom holdningsendring.

Holdninger kan ikke endres gjennom tvang, og jeg syns det er trist at man tror det, tross alle erfaringer som motbeviser det. Johnsrud ønsker at verden skal endres i «et stort sprang», der kvinner kvoteres og «mannsdominansen» avskaffes raskt. Historien viser imidlertid at «det store spranget», som kan virke fint på papiret og i teorien, i virkeligheten forsterker problemet og skaper flere ofre enn vinnere.

Det er holdningene til kvinner som «stikker hodet frem» som må endres. Likestilling dreier seg ikke først og fremst om statistikk fra 1985 og fortrinn ved ansettelser. Det dreier seg om å endre holdningene til de menn som fortsatt ikke aksepterer at kvinner lykkes. Holdningsendringen bør starte hos Benjamin Jonsrud.