Kvotering: Revurdert

I årets opptak til høyere utdanning er kvinner nok en gang overrepresentert på studier som medisin og juss. I tillegg er det flere kvinner som får opptak til høyere utdanning generelt. Det har gitt ammunisjon til debatten om kjønnskvotering, og ikke minst det stadig mer populære spørsmålet om likestillingen ikke har gått for langt og det ikke nå må være guttas tur?

Det er ingen grunn til å rope om «en ny likestillingskamp» som for eksempel Mahmoud Farahmand fra Høyre gjorde i Khrono i august. Først og fremst er det typisk at høyresidas likestillingskamp ser ut til å sentrere seg rundt alt annet enn kvinner, men det er også en unyansert fremstilling fra Fahramand. Det er ikke sånn at dagens skolesystem er tilrettelagt for jenter - jenter sliter også, men det kommer til uttrykk på andre måter, for eksempel gjennom psykiske problemer som spiseforstyrrelser. Og når det snakkes om gutter som skoletapere, ser man helt vekk fra statistikken som viser at menn får høyere lønn, oftere fulltid og oftere fast stilling etter endt utdanning. Likestillingens utfordringer er derfor sammensatt, hvor begge kjønnene sliter på forskjellige måter.

Kjønnskvotering har vært ett av flere viktige grep for å sikre økt likestilling i høyere utdanning. Sammen med andre tiltak som en endret opptaksordning, har det oppmuntret kvinner til å søke seg til mannsdominerte studier og etter hvert også motsatt. Vi vet at kjønnsstereotypier og normer ikke forsvinner av seg selv. Likestilling er både et mål i seg selv, og et viktig velferdstilbud til pasienter, barn og eldre. For eksempel trenger barn rollemodeller av begge kjønn. Likestilling i høyere utdanning er også viktig for miljøet og samarbeidet både på selve utdanning og på arbeidsplassen. Det blir litt mindre guttastemning på byggeplassen når stadig flere kvinner bryter med kjønnsrollene og søker seg til ingeniørfag eller bygg- og anleggsfag.

I år var det kun seks studier som ga kjønnspoeng til menn. Dette var veterinær og sykepleie. Høyere utdanning er et viktig politisk virkemiddel for å skape framtidas Norge. Da er det både naturlig og nødvendig at man aktivt tar i bruk de verktøyene og insentivene som finnes for å oppnå likere fordeling mellom kjønna, og sørge for at klassebakgrunn eller hvilket land foreldra dine kommer fra, ikke avgjør fremtida til norske ungdommer. Kjønnskvotering er et av flere viktige virkemidler og bør tas i bruk i enda større grad enn i dag. Hva med for eksempel førskolelærer?

Vi mener også at det er symptomatisk at debatten, ofte ukritisk, konsentrerer seg rundt prestisjestudiene. Hvorfor ropes det høyt om at menn er underrepresentert i elite-studiene, når kjønnsulikhetsspørsmålet i like stor grad dreier seg om andre yrker. Det er jo ikke sånn at det er et mål at menn skal beholde sin posisjon på toppen av klassesystemet, målet er en mer egalitær fordeling mellom kjønnene og klassene.

Vi skal selvsagt ha et våkent øye og følge med på utviklinga, med mål om at verken kjønn, klasse eller bakgrunn skal determinere utdanningsmuligheter. Men enn så lenge er det ingen stor likestillingskrise at kvinner tar makt i samfunnet ved å være best representert på prestisjestudier, med tanke på at det er fortsatt menn som har de høyest lønna stillingene, og har ofte de mest prestisjetunge jobbene på arbeidsgiversiden

Referanser:

• https://khrono.no/likestilling-akademia-kvinneandel/to-av-tre-professorer-er-menn/208565
• https://khrono.no/na-ma-det-bli-gutta-sin-tur/705485