Det skjeve studium

– Første gang jeg googlet hva en «ingeniør» var, fant jeg masse bilder av menn med hjelm, forteller Nora Holand.

Holand studerer energi og miljø i bygg på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og var en av foredragsholderne på den årlige konferansen Jenter og teknologi som ble arrangert 10. februar. For en fullsatt sal, med nesten bare kvinner i publikum, ble prosjekter jenter har vært involvert i og produsert, vist frem for kronprinsesse Mette-Marit og de andre tilskuerne.

Behovet for konferansen understrekes av statistikken. På tross av utallige kvinnekonferanser og forsøk på å rekruttere flere kvinnelige søkere, dominerer menn på ingeniørstudiet. Tall fra SSB viser at andelen kvinnelige ingeniørstudenter ikke har økt de siste ti årene. Fremdeles utgjør kvinner bare knapt én av fem som fullfører ingeniørstudier.

Prisvinnende drone

Christine Spiten, prosjektingeniør og medgründer i BluEye, er en ung ingeniør med base på Innovasjonssenteret ved NTNU, og har tidligere studert ved blant annet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. BluEye-teamet har vært nominert til flere priser for undervannsdronen de planlegger å slippe på forbrukermarkedet i 2017, og Spiten var i 2015 på jordomseiling fra Senegal til Brasil, med 14 andre kvinner. Alle hadde prosjekter som skulle teste forbindelsen mellom marin forsøpling og helse. Spiten skulle prøve ut dronen, som kan dykke ned til 100 meters dybde.

– På mitt studium ved NMBU var det helt klart flertall av gutter: 15 prosent var kvinner, tenker jeg. Jeg valgte retningen innen industriell økonomi som inneholdt mest fysikkfag, så det er nok veldig typisk, sier Spiten.

Hun mener at én av grunnene til at det er så få jenter på ingeniørstudiene, er at rekrutteringsarbeidet ikke er rettet mot jenter. Robotikkfaget, som hun selv er utdannet innen, er fortsatt mest populært blant gutter. Hun tror ikke at jenter mangler interesse for roboter.

– Det handler vel mye om hvordan robotikk kommuniseres som fagretning – det er som regel store, kraftfulle og maskuline roboter som vises fram. De ligner større utgaver av leketøy vi setter i båsen «gutteleker», sier Spiten muntert.

– Når ikke frem

Terje Robert Meisler, dekan ved Fakultet for teknologi på NTNU, er enig i at det er utfordrende for de tradisjonelle ingeniørstudiene å nå fram til jentene.

– Det kan være at vi ikke når fram til jenter på videregående skole. Det er viktig å si at jentene på alle våre studieprogram trives godt i sine fagmiljøer, så det er i selve rekrutteringsarbeidet vi ikke når helt fram, sier Meisler.

Derimot er studiet fornybar energi populært blant jenter, og Meisler mener det kan være på grunn av samfunnsaspektet. På NTNUs nettsider opplyses det om at studiets jenteandel er 46 prosent.

På NTNU har de også laget møteplasser for jenter som har søkt seg til de tradisjonelle ingeniørstudiene, så de på en enklere måte skal kunne møte andre jenter. Selv om det har vært et vellykket initiativ, forteller Meisler at jentene også ønsker å være en del av sitt eget fagmiljø.

Holdninger

Den skjeve kjønnsfordelingen på ingeniørstudiene forplanter seg ofte inn i arbeidslivet, og setter sitt preg på holdningene. På spørsmål om hvordan situasjonen er for kvinnelige ingeniører i dag, forteller droneutvikler Spiten at det kan være utfordringer i bransjen.

– Jeg har venninner som har varierende erfaringer fra å jobbe som ingeniører på arbeidsplasser med flest menn, og gjerne menn som tilhører en eldre generasjon enn oss. Det de forteller er at det som regel kan ta litt tid å «bli akseptert», sier Spiten.