Mann dere opp

En forelesningssal fullstappet av kvinner er fremtidens håp for vår stadig mer skrantende psykiske helse. De mannlige studentene finner vi fanget i Samordna opptaks eviglange ventelister.

I høst ble kun 19 av 72 studieplasser på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo tilbudt menn. Fraværet av mannlige psykologistudenter har vært et langvarig og alvorlig problem. Til nå har tiltakene for å rette opp kjønnsskjevheten vært spede. To kjønnsbaserte tilleggspoeng til karakterpoengene fra videregående skole, såkalte jente- og guttepoeng, kan være et helt nødvendig hjelpemiddel for å dra guttene ut av ventelistene og inn på studiet.

Universitet i Oslos handlingsplan for likestilling har som mål å bedre kjønnsbalansen i studieprogrammer med skjev kjønnsfordeling. Profesjonsstudiet i psykologi er naturligvis under UiOs kjønnsutjevningslupe, og diverse forsiktige tiltak har blitt iverksatt for å få flere menn inn på studiet. Problemet er at disse ikke virker.

En sammenstilling Psykologisk institutt har gjort for Universitas viser at de har brukt 700.000 kroner siden 2014 på å rekruttere flere gutter. Men selv om instituttet har besøkt videregående skoler, invitert gutter til studiet og innført «guttedag», var det i år færre menn som fikk plass på psykologistudiet enn i fjor – etter at tiltakene ble iverksatt.

Det ser ut som om UiO gjør alt de kan for å sno seg unna direkte kjønnsopprettende grep, som faktisk gjør noe med skjevheten. De smådesperate tiltakene vi i stedet er vitne til, er på grensen til det latterlige.

Ironisk nok har instituttet selv etterspurt mer drastiske tiltak for å få flere menn inn på profesjonsstudiet. Men i 2012 vraket UiO-ledelsen forslaget, blant annet i frykt for å få saker om forskjellsbehandling av gutter mot seg. Et nytt forslag om en kvoteordning der minst 30 prosent av studentene skal være menn ligger nå til høring hos Kunnskapsdepartementet. Men kvotering krever endring i opptaksreglene for høyere utdanning og kan fort bli sittende fast i en byråkratisk papirmølle.

Kjønnspoeng er derimot et velkjent og enklere inngrep som krever mye mindre ressurser og byråkrati. Dessuten fordrer kjønnspoeng at søkerne allerede har svært gode karakterer for å komme inn på studiet, noe som gjør at mennene ikke kommer urettferdig langt frem i køen.

Per dags dato gir kun to studier i Norge rett til guttepoeng, mens en lang liste av studier gir rett til jentepoeng. På NTNU gis det for eksempel jentepoeng til en rekke ingeniørstudier, og man ser en trend hvor flere jenter søker seg til disse studiene. Dette har resultert i at flere ingeniørfaglige masterprogram nå har nådd målet om en jenteandel på 40 prosent. Når kjønnspoeng har såpass gode resultater med å jevne ut kjønnsforskjeller på mannsdominerte studier, henger det ikke på greip at det ikke brukes oftere på kvinnedominerte studier.

Å få flere mannlige studenter handler om mer enn likestilling. Det er også et spørsmål om å gi et tilfredsstillende psykisk helsetilbud. Å velge kjønnet til psykologen en søker hjelp hos, er helt sentralt for å oppnå en bedre psykologisk helsetjeneste. Det er stadig flere og forskjellige grupper mennesker som søker hjelp for å takle psykiske problemer. Vi trenger derfor et psykisk helsevesen som favner alle, uansett kjønn eller bakgrunn. UiOs famlende forsøk på å fikse kjønnsbalansen på psykologistudiet bidrar dermed til å svekke fremtidens pasienttilbud.