Gutta omfavner høyresiden

På en kafé i Oslo sentrum møter vi to unge menn kledd i skjorte og blazer. Det er formann og nestformann i Faks Oslo, foreningen for alle konservative studenter.

Å være konservativ ung mann blir stadig mer populært. Og Faks er et møtested for nettopp flere av disse konservative mennene. De arrangerer sosiale treff og foredrag for likesinnede studenter.

− Jeg tror det er en overordnet grunn til at mange kommer til oss. For å være seg selv og føle seg hørt, sier formann Herman Tinius Lauenborg Winther.

Et kjønnsdelt Norge

Til tross for et stadig mer likestilt samfunn, er det store forskjeller blant menn og kvinner i politikken, og særlig blant de unge. Etter kommunevalget i høst ble splittelsen tydelig.

Venstresiden har draget på damene. De rødgrønne partiene hadde nemlig fått flertall dersom man kun hadde spurt kvinner under 25 år.

I den andre enden flokker mennene seg om de blå partiene. Blant menn under 25 år stemte 58 prosent på enten Høyre eller Frp. Kun syv prosent av dem stemte på Arbeiderpartiet. 

− For mange menn er det å være på høyresiden en naturlig ting. Det er liksom siden for gutta, sier nestformann Eskil Rørmark. 

De glemte gutta

For å forklare skiftet i unges stemmemønster har mange stilt spørsmål ved om gutta tidligere har blitt glemt i politikken. Ja, mener Winther. Han tror mange gutter har behov for å bli sett.

− I dag sitter gutter og gjør det dårligere enn jentene i skolen. Da spør de seg selv hvorfor, og hvorfor de ikke får den hjelpen de trenger, sier han.

Selv studerer både Winther og Rørmark ved Universitet i Oslo. Et universitet de mener kan ha et litt trangt meningsrom. Derfor søker mange et sted å kunne bli hørt, mener de. Og høyresiden er et eksempel på nettopp det. 

− Se for deg at man sitter hjemme uten jobb, har ikke utdanning. Og så blir du fortalt at du er problemet fordi du er en priviligert mann. Da blir det til høyresiden da. Enten for å prøve noe nytt eller fordi du føler de tar deg på alvor, sier Rørmark.

Men hva er det med akkurat høyresidens politikk som er så appellerende for gutta?

Trendy å være blå

Det har blitt mer greit å være konservativ, tror Rørmark. Og etter høstens kommunevalg kan det se ut som han har rett.

− En stund tror jeg mange følte at det å være konservativ var litt ekkelt. Da ble du sett på som enten rik mann med blå dress eller brunskjorte. Men jeg tror i det siste så har noe av stigmaet falt, sier han.

Den siste tiden har man sett en generell høyrebølge i landet. Likevel kan en se at det er store forskjeller mellom kjønnene. Det forteller valgforsker Johannes Bergh.

− Det er jo litt påfallende at vi lever i et av verdens mest likestilte land. Man skulle kanskje tro at forskjellene ville bli mindre over tid, eller at kvinner og menn ble mer og mer like, sier han.

Men det er det motsatte som skjer. Bergh beskriver det som en motreaksjon mot progressiv politikk. 

− Det er en irritasjon over at klimapolitikken har gått for langt, for mye likestilling, og for mye snakk om minoriteters rettigheter, forklarer han.

− Hvorfor er det nettopp menn som reagerer?

− Vi vet at kvinner er overrepresentert i utdanning og at de gjør det bedre på skolen. Så at unge menn er mer kritiske til en likestillingsretorikk i samfunnet, at vi trenger likestillingstiltak for å hjelpe kvinner, kan forklare det, sier han.

Når politikk blir personlig

Bergh trekker også frem klimadebatten som et eksempel. En debatt som har møtt stort engasjement hos de unge. 

− I politikken møter en trend ofte en mottrend på et eller annet tidspunkt. Det blir motstand mot dette klimaengasjementet, sier Bergh.

Og det er særlig blant gutta at denne mottrenden har blitt populær.

Da Unge Høyre-leder Ola Svenneby erklærte generasjon Greta Thunberg for død i høst, skapte han stor blest. Hadde han rett? Og hvorfor forsvant klimaengasjementet først og fremst hos gutta? Det handler blant annet om interesser, mener Rørmark.

− En gjennomsnittlig gutt i tenårene liker ofte raske biler og rødt kjøtt. Og hva er det klimabevegelsen er i mot? Jo, det er raske biler og rødt kjøtt, sier han.

− Da er det ikke rart at den gjennomsnittlige fyren tenker: Jeg er ikke så opptatt av politikk, men du skal faen ikke ta fra meg bilen og biffen min, legger han til.

Winther forklarer det som at det kan føles som at man blir angrepet av politikken.

− Når det føles som at politikken begynner å gå mot deg personlig, så begynner du å bry deg, sier han.

− Et kollektivt ansvar

Sosialistisk venstreparti (SV) kan regnes som partiet for kvinner. Over 70 prosent av stemmene til partiet kommer fra kvinner, ifølge Statistisk sentralbyrå. Leder i Sosialistisk ungdom (SU), Synnøve Kronen Snyen, mener det er synd at det er blitt så delt.

− Polarisering kan både være ødeleggende for demokratiet og samfunnsdebatten, sier hun.

Snyen tror at mye av grunnen ligger i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Det er ingen hemmelighet at mange kvinner jobber i offentlig sektor, mens flest menn jobber i det private. Det har stor betydning for hva folk stemmer, mener SU-lederen.

− Venstresiden, hvertfall SV, har gått til valg på velferdsreformer, styrka bemanning i velferdstjenestene, og det har vært saker som i større grad har appellert til kvinner, forklarer hun.

Snyen mener også at venstresiden ikke har vært god nok til å vise at de tar gutter på alvor.

− Det er en del gutter som har blitt glemt. Det er noen menn som klarer seg veldig bra i samfunnet, for eksempel Exit-gutta på Aker Brygge, også er det mange som ikke gjør det, sier hun. 

Det er noe man har snakket for lite om det de siste årene, mener Snyen.

− Venstresiden har nok ikke vært god nok til å ta tak i det. Men jeg mener heller ikke at høyresiden har tatt tak i de problemene. Der mener jeg vi må ta et kollektivt ansvar.

«La gutta gråte»

Winther tror det største problemet i dag handler om å ikke føle seg nyttig. Hvis gutta sitter igjen som skoletapere og føler at behovene sine ikke blir møtt, så reagerer de, sier han. 

− Hvis man blir fortalt at den måten man har lyktes på er feil, og at bare det å lykkes i seg selv er noe galt. Da tar man fra en stor gruppe forutsetningene til å ha et godt liv, sier Faks-formannen.

Både Winther og Rørmark sier begge at tiltakene ikke trenger å være spesielt gode. Man må bare oppleve at noen bryr seg.

− Høyresiden har ikke nødvendigvis gjort så mye med problemet, men det er det at man føler seg hørt og det kan være nok, sier Rørmark.

Winther mener at venstresiden har misforstått guttas behov, at det kan virke overfladisk.

− Å «la gutta gråte» blir litt som et plaster på såret, sier Winther.

− Og når valgspråket er at alle skal med og ikke alle kommer med, så ender velgerne opp et annet sted, avslutter han.