Kledd for kjærlighet

Det finnes uadskillelige par, og det finnes identiske par. Noen mennesker blir personen de dater.

Brad Pitt for eksempel, som har gått gjennom like mange stilendringer som han har hatt kjærester, er notorisk for å tilpasse hår og klær etter den han er sammen med. Eller hva med hun venninnen som helt ut av det blå skulle begynne å skate og gikk til anskaffelse av et helt nytt klesskap i altfor stor størrelse?

I Sør-Korea er dette hverken et ukjent eller subtilt fenomen. Kjærestepar i Seouls gater bruker matchende antrekk for å vise, overfor hverandre og resten av verden, at de hører sammen. Fenomenet er så stort at det har fått et eget navn, 커플룩 («koupeul look», om man forsøker å uttale det).

Andre har mer moderate, mindre bekymringsverdige innfallsvinkler til sin nyvunne kjærlighet. Det gjennomsnittlige kjæresteparet her til lands er kanskje ikke like nøye med planlegging av komplimenterende antrekk, men noen tråder plukker de nok likevel opp. I klesdrakten skapes en taktil samhørighet, når to hjerter veves sammen. Universitas har snakket med fire ulike kjærestepar, for å finne ut hvilke tråder de har spunnet.

På ball

Lange voldsomme skjørt, puffermer, intens kjærlighet, intriger og store ballsaler. Mange har nok drømt seg bort i filmatiseringer av Jane Austens romaner, der kostymene spiller hovedrollen.

For Maria og Petter Juterud Barhaugen er ikke denne drømmen så altfor langt fra virkeligheten. Mellom klesstativer, symaskiner, strykejern og store skjørter møter Universitas ekteparet i et lite atelier, like nedenfor CC Vest. Kledd i sine flotteste gevanter, sydd av Fru Juterud selv, er paret klare for ball.

– Jeg blir veldig inspirert av 1800-tallet, historiske filmer og klassisk litteratur, forteller Maria.

Fruen fortsetter:

– Jeg er veldig glad for å være med noen som deler den interessen.

Ekteparet fant først sammen i sitt siste år på videregående, for snart seks år siden. Etter et par år var det naturlige steget videre å kontraktsfeste at de skulle være sammen til døden skiller dem ad.

– Jeg hadde lyst til å være med Maria for alltid uansett, så det er like greit å få det ut av veien, forteller Petter.

Han legger noe pragmatisk til:

– Og så er det en hyggelig fest da.

Bryllupet sto for snart to år siden, men hvetebrødsdagene er ennå ikke over. Å pynte seg sammen er en viktig del av hverdagen for paret, og det holder forholdet ved like.

– Det ligger en bonding i ritualet, forteller herr Juterud Barhaugen.

Å sette av tid til å gjøre noe sammen, enten det er å gjøre seg klar på morgenen, spise middag, eller bruke hele dagen for å dra på et arrangement, er nøkkelen til suksess, ifølge paret. I februar danset de natten vekk på Operaballet, et maskeradeball der folk fra hele Norge med interesse for historiske klær samles for å slite ut danseskoene. For ekteparet var kostymene halve moroa.

– Å bruke noe man har laget selv, brukt tid på, er kjempegøy, forteller Maria.

Hun sydde sin egen kjole i et grønt bomullsstoff med barokkinspirert mønster. Ektemannen fikk tilsydd en vest i samme materiale.

En video paret la ut på Tiktok fra anledningen fikk mye oppmerksomhet. Reaksjonene var for det meste gode, klærne og kjærligheten ble bejublet. Likevel var det noen av kommentarene som fikk Marias hjerte til å synke.

– Det var så mange som kommenterte at de skulle ønske at deres kjærester også ville gjøre ting de var interesserte i. Alle er ikke like heldige på den fronten, mener hun.

Hipsterhelvete

– Jeg vil egentlig ikke innrømme det, men vi møttes på Oslovelo, forteller Szymon Tratkowski, og smiler fåret til kjæresten Rebecca Fugelli.

– Han hater å si det, legger hun til.

Høsten 2022 møttes paret utenfor løkkahipsternes favorittvannhull. Det skulle ikke mer enn en sigg til, så var flammen tent.

Den fuktige kvelden i september, da det nåværende kjæresteparet møttes første gangen, var det ikke åpenbart at de hørte sammen. Ifølge Tratkowski i hvert fall.

– Det var ikke klærne jeg la merke til. Hun var en råkul dame, også jævlig pen da, forteller han.

– Husker du hva han hadde på seg?

– Ja, jeg husker at jeg syntes buksene hans var litt rare, mimrer Fugelli.

Men med tiden har det vist seg at paret faktisk er likere enn de i utgangspunktet tenkte.

– Vi matcher ofte ubevisst, forteller Tratkowski.

Fugelli forklarer:

– Det er ofte når vi kler på oss hver for oss. Da møtes vi, og er sånn «herregud, vi ser ut som samme person».

En stresset morgen før skolen er det en fordel å ha samme smak som kjæresten sin.

– Iblant når han går med et antrekk, sover hos meg, og tar på noe annet dagen etter, stjeler jeg bare antrekket hans fra dagen før, innrømmer Fugelli.

Tratkowski smiler fornøyd.

– Da vet jeg at jeg har gjort en god jobb.

Klær som tilsynelatende er plukket ut av skapet i blinde. Farger, teksturer og plagg de fleste ikke kunne forestille seg at skulle passet sammen, med et par sko som kommer til å ta over motebildet om ca. ett og et halvt år. Det handler om å være først ute, tidligst mulig, for så å være på et helt annet sted motemessig når resten av samfunnet når deg igjen. Om man trenger å bo på Grünerløkka er uklart. Tratkowski selv bor på Frogner.

– Er dere opptatte av å skille dere ut?

– Jeg kan ikke si at vi skiller oss så veldig mye ut her på Løkka. Vi ser ut som hipstere, og det er vi vel også. Men jeg liker ikke uniformer, forklarer Tratkowski.

Heller ikke Fugelli mener at hun er opptatt av å skille seg ut, selv om hun ikke vil skli rett inn i mengden heller:

– Jeg vil gå med det jeg vil, det som passer for meg, forteller hun.

– Jeg husker du sa en gang at du liker å kle deg sånn at du både kunne vært bestemor og hjemløs, på samme tid, sier Fugelli, og refererer til kjærestens stilessens.

Å blande ulike stiluttrykk, få det til å kræsje litt, er idealet. Kanskje noe en faktisk bestemor hadde rynket litt på nesen av. For eksempel en fotballtrøye med et fint skjørt slengt over en bukse.

– Jeg liker å blande noe fint med noe røft, leke litt med forventninger, forklarer Fugelli.

Hun studerer klesdesign på Kunsthøgskolen i Oslo og lager klær. Dette gir henne muligheten til å lage akkurat de klærne hun og kjæresten helst vil ha. Som man ikke kan finne noen andre steder. Tratkowski studerer prosjektledelse på Høyskolen Kristiania, og påstår at han ikke egentlig bryr seg så mye om mote. Trender og merker spiller ingen rolle, så lenge stilen sitter som den skal:

– Stil er jo kjempeviktig, for å uttrykke seg selv, for å få tilhørighet.

Fest uten Moncler-vest

– Kan jeg si det? spør Ingrid Marie Wiik og kikker nervøst bort på kjæresten Elias Baur.

Universitas har spurt paret om de deler klær.

Da Universitas møter bærumsparet har Wiik på seg en sort genser fra Ralph Lauren, med en liten rosa hest på brystet og et par rosa slengbukser i nesten matchende farge. Baur har innviet sommeren og stiller opp i linbukser.

– Du kan si det, bekrefter han.

– Når han er hjemme hos meg, går han alltid med juicy-buksene mine, forteller Wiik og ler.

Baur forsvarer seg:

– Hva kan jeg si? Det er sykt komfortabelt, men jeg hadde nok ikke gått med dem ute blant folk.

For ett og et halvt år siden, hvis man runder litt opp, fant turtelduene sammen over en delt interesse for alpint. Lange bilturer til diverse høyfjell forente sakte, men sikkert de to vennene, som allerede hadde kjent hverandre siden første klasse på videregående i Bærum.

– Jeg føler at stilen min blir mer definert av andre enn meg selv, sier Wiik.

– Folk setter meg litt i bås, du er fra Bærum, selvfølgelig går du med sånne klær, forteller hun.

– Det er mange måter å definere en stil på. Jeg definerer min som ganske klassisk, per definisjon kalles det vel «prep», sier Baur.

– Prep? spør Wiik, og kommer journalisten i forkjøpet.

Baur forklarer med glede:

– Det stammer fra «preparatory school». Et amerikansk fenomen, sier han.

Selv gikk de begge på offentlige skoler, men stilen assosieres likevel med Bærum, eller vestkanten. Poloskjorter, slengbukser, Parajumper og seilersko. Noen kaller det «old money», andre kaller det «Ivy» eller «preppy», iblant kalles det rett og slett bare vestkant-stil.

Viktigst er at det skal se pent ut, og ikke være «flashy». «Quiet luxury» har tilsynelatende vært internettets favoritttrend de siste månedene, et raskt google-søk på begrepet gir over 120 millioner treff. Kort oppsummert er det klær av godt håndverk, god kvalitet og sist og helst aller minst: nesten uten logoer. Du kjenner det igjen når du ser det.

For kjæresteparet Bærum er kvalitet og langvarighet i plagget det aller viktigste.

– Å kjøpe dyrt bare fordi det er dyrt er helt gjøk. Hvorfor skal man gidde det? spør Baur.

– Går man kun etter logo fremstår man jo bare som en reklameplakat, mener han.

– Pappa har alltid sagt at hvis han skal gå med sånne store logoer, skal han få betalt for det, forteller Wiik.

To klesskap blir ett

– Svart, arkitekt, var kanskje på rave kvelden før.

Slik oppsummerer Arja Stylianou Korsnes sin stil. Klesskapet har hun kuratert ned til akkurat det hun trenger og akkurat det hun liker. Da hjelper det å ha en kjæreste i samme størrelse, med altfor mye klær.

– Jeg veksler fra å være maskulin, til å være techno-babe, til fargerik flowergirl. Det kommer an på dagsformen. Vi kan begge være ganske androgyne, forteller Alexandra «Lexi» Lothe.

Dagen Universitas møter paret, stiller de begge i helsorte antrekk. Arja leker seg litt med et par kongeblå sokker. De deler på det meste – faktisk har de samme størrelse i absolutt alt. Til og med sko. Nå har de omtrent gitt opp å holde klesskapene adskilte:

– Da vi var på ferie nå kjøpte vi klær vi begge ville ha for å dele på dem. Det blir enklere sånn, forteller Arja.

Veien hit har ikke vært bare bare. Det hele begynte for en god stund siden, da Lothe fremdeles bodde i sin hjemby Grimstad. En følgeforespørsel på Instagram satte det hele igang, før de begge endte opp på samme skole: Arkitekthøgskolen i Oslo. Etter mye om og men fant de endelig sammen etter et møte på skolepuben i høst.

– Vi tok følge hjem og ble sittende i Sofienbergparken til klokken syv på morgenen. Ingen av oss ville gå hjem, forklarer Lexi.

Å kle på seg sammen er blitt et høydepunkt i hverdagen.

– Vi liker veldig godt å matche, forteller Arja.

– Når vi skal dra ut sammen, så planlegger vi hva vi skal ha på oss, fortsetter hun.

Å leke med stiluttrykket er en interesse de begge deler.

– Vi begge liker å eksperimentere med hva femininitet og maskulinitet er, forteller Lexi.

Reaksjonene de får er motivasjon nok i seg selv. Stadig vekk opplever de at det kommer folk bort til dem på gata og forteller dem at de ser bra ut. Sammen.

– Det er en bekreftelse vi liker, forklarer Lexi.

Men bekreftelse til tross, det er ritualet som er det viktigste.

– Det skaper en forventning, sier Arja, før Lexi legger til:

– Det blir som vorset før vorset.