Khio skrur ned varmen

Hittil i år har de høye prisene på strøm, varer og tjenester allerede ført til høye merutgifter for studiesteder i hele landet. Kommunal- og distriktsdepartementet oppfordrer nå samtlige statlige og kommunale bygg å iverksette tiltak for å spare strømutgifter.

Som resultat har flere studiesteder skrudd ned temperaturene. Det bekymrer studentene.

En påkjenning for kroppen

– Jeg synes at skolen har et ansvar for å ta vare på kroppene som går her, sier Emilie Marie Karlsen. Hun tar en master i dans på Kunsthøgskolen i Oslo (Khio). Hittil har det vært tilstrekkelig å ta på seg en ekstra genser, men nå frykter hun for hvordan skolen skal ta vare på studentene etter hvert som vinterens kulde ankommer.

– Problemet for oss som danser er nettopp at vi jobber med kroppen. Tiden fremover, som bringer med seg kulde, mørke og stress, vil også bli en ekstra påkjenning for kroppen til danserne.

Selv har Karlsen erfaring fra å jobbe på kalde arbeidsplasser, og sier at det er vanskelig å jobbe under de forholdene når man er avhengig av at kroppen holdes varm. Hun forklarer at et kaldt studio krever en annen oppvarming av kroppen, og at det blir krevende å holde kroppen varm.

– Fremover blir det derfor ekstra viktig at fasilitetene vi benytter oss av tar vare på kroppene våre og at vi ikke blir for kalde. Som aktører på kunstfeltet opplever hun at dansere er noen av de første som blir tvunget til å takle konsekvensene av politiske avgjørelser som blir tatt på vegne av dem.

Hun understreker at de er tilpasningsdyktige og at de aksepterer mye.

– Men hvor går grensen for hva vi skal akseptere? spør Karlsen.

– Jeg vet at Khio er en stor institusjon med få elever, og jeg forstår at noe må gjøres angående energibruken til skolen. Samtidig bekymrer det meg hvor mye vi må tilpasse oss, sier Karlsen.

– Lavere temperatur er urimelig

Norge har klimatiske forhold som gjør at vi oppholder oss innendørs omtrent 90 prosent av tiden, ifølge Arbeidstilsynet. De har fastsatt føringer for fysisk arbeidsmiljø, der de anbefaler en innetemperatur mellom 19 og 26 grader, med 19 grader som laveste anbefalte grense.

Som konsekvens av stramme tider, har Khio nå satt ned temperaturen til 19 grader i samtlige bygg, opplyser rektor ved kunsthøgskolen Markus Degermann.

– Hvorfor 19 grader?

– Vi har senket temperaturen to grader fra normalt nivå, fordi noe lavere blir urimelig. Samtidig er dette en senkning som gjør en betydelig innsparing, og som vi merker allerede, forteller Degerman.

På spørsmål om hvordan Khio stiller seg til Karlsens bekymring på vegne av dansestudentene, svarer Degermann at han er klar over at ulike studieretninger vil få ulike utfordringer med lavere temperaturer.

– Da ledelsen diskuterte senking av temperaturen, tok jeg selv opp at det ville føre til ekstra store utfordringer for studentene ved dans. Vi har derimot vært nødt til å spare inn på strømforbruket, og har ingen mulighet til å differensiere varmen i de ulike lokalene.

Han avviser ikke at de muligens må se på en slik løsning når det blir kaldere. Temperaturen på Khio ble satt ned i slutten av september. Nøyaktig hvor mye skolen har spart i denne perioden, er foreløpig vanskelig å si, da strømleverandøren ikke har avregnet for oktober.

Det opplyser Pål Stephensen, seksjonssjef for økonomi og virksomhetsstyring ved Khio, i en e-post. – Å sette ned temperaturene er likevel et av tiltakene som har den største økonomiske effekten på kort sikt, sier Stephensen.

I tillegg sparer de energi på å begrense innendørs belysning. KHiO har følgelig innført nye rutiner for demping og slukking av lys i alle rom. I tillegg til å redusere driftstidene av ventilasjonen i de fleste rom, som dansestudio, prøvesaler, teaterscener og monteringshallene.

UiO har mange bygg å tenke på

Det er ikke bare Khio som merker at kulda setter inn. Universitas har forhørt seg med øvrige læresteder i Oslo for å høre hvordan strømregningene påvirker dem, og hvilke tiltak de nå iverksetter.

Universitetet i Oslo har den siste tiden jobbet med å vurdere sparetiltak for å redusere kostnadene, opplyser kommunikasjonsrådgiver Karl Oskar Lie Bjerke i en e-post til Universitas. De har involvert både enhetene, fagforeninger og Studentparlamentet i arbeidet. Nå ferdigstiller de en tiltaksplan de regner med å presentere innen kort tid.

UiO forvalter over 100 bygninger. På spørsmål om hvilke bygninger som vil treffes av sparetiltakene, trekker Lie Bjerke frem blant annet laboratorier, auditorier, museer, magasiner. Det er med andre ord mange hensyn å ta. «I samarbeid med fakulteter og museer skal vi fremover gjøre individuelle vurderinger ut fra den virksomheten som er i byggene og byggenes beskaffenhet.»

Utsatte instrumenter ved NMH

Ved Norges musikkhøgskole (NMH) tar de nå nye grep som nattsenking på ventilasjon, riktignok uten at dette skal gå på bekostning av stabil temperatur og luftfuktighet på dagtid. Nattsenking handler om redusert utbytting og «dytting» av luft på natten.

– Grunnen er at vi har mange musikkinstrument som ikke har godt av betydelig svingninger i temperatur og luftfuktighet, sier seksjonsleder for drift og IKT ved NMH Robert Haugen.

Musikkhøyskolen regner med en dobling av strømbudsjettet fra i fjor. I 2021 var den totale energikostnaden på 3.878 millioner kroner, mens de for 2022 budsjetterte med 4.5 millioner. For 2023 er det foreløpig budsjettert med tentative 15 millioner kroner.

– Hva kan bli konsekvensene av høye strømregninger?

– Enkelt sagt: jo mer som går til energikostnader, desto mindre er det igjen til annet, sier Haugen.

AHO utvider ikke åpningstidene

Maija Hauger er leder for Studentutvalget ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Hun sier at strømprisene i stor grad opptar samtalene hun har med både skolens ledelse og med studentene.

– Strømprisene er noe som opptar både studenter og lærere, og det er spesielt noe de som driver med økonomi tenker en del på. Hauger skal ha snakket med studenter ved AHO som sier de merker at det er blitt kaldere i skolens lokaler.

Energisparing er også grunnen til at skolen, som tidligere har vært åpen på nattestid, ikke vil tilbake til tidligere åpningstider. AHO har ifølge Hauger en sterk kultur for å ha skolen døgnåpen.

– Hvor bærekraftig det er kan man jo spørre om, men vi er avhengige av å ha fleksibilitet i bruk av verkstedene og rommene. Det har blitt en del frustrasjon blant studentene fordi skolen ikke vil utvide åpningstidene.

– Og strømutgifter er definitivt en av de sterkeste argumentene ledelsen har for å holde lokalene stengt på nattestid, forteller Hauger.

HK skrur ned varmen

Høyskolen Kristiania (HK) har i likhet med Khio satt ned temperaturen. Fra 10. oktober måler gradestokken 20 grader for å redusere energiforbruket. De har allerede overskredet strømbudsjettet for 2022, som var kraftig oppjustert.

«I tillegg skrus ventilasjonen av i hele eller deler av byggene etter klokken 17.00 og i helgene i ansattarealene», opplyser Markeds- og kommunikasjonsdirektør SteinOddvar Evensen i en e-post til Universitas. Enkelte bygg vil også bli stengt for studenter når det ikke foregår timeplanlagt undervisning på kveldstid og i helger.

– Dere tilbyr utdanning i både dans og skuespill. Hvilke forholdsregler tar dere for å sørge for at fysiske linjer som dans og teater har gode forhold hva gjelder temperaturjustering?

«Studietilbudene våre i utøvende kunst har de samme betingelsene, og Kristiania følger med på tilbakemeldinger fra studentene», avlsutter Evensen.

Oslomet hadde ikke anledning til å kommenere hvordan strømprisene påvirker dem før avisa gikk i trykken.