− Verden har mistet en far

– De fattige har mistet en trofast venn, og verden har mistet en far. 

Utsagnet kommer fra biskop Bernt Eidsvig i det han taler til forsamlingen i St. Olav domkirke før den første messen etter pave Frans’ død starter. 

En stor folkemengde har samlet seg her for å markere en pave som av mange vil minnes som den mest progressive på lenge. Blant annet vil hans fokus på miljøvern og humanitære kriser bli husket. Senest under årets påskefeiring, dagen før hans død, oppfordret pave Frans til religionsfrihet og fred i midtøsten. 

– Felte tåre 

Historiestudent ved UiO Sigmund Aarvik-Hansen (23) var til stede under messen i St. Olav og forteller at han ble overrasket over sin egen reaksjon på nyheten om pavens død. 

– Da jeg hørte nyheten, fant jeg med en gang frem rosenkransen og ba for pavens sjel. Det traff meg kanskje litt mer enn man skulle tro. Det virker jo så fjernt, men jeg felte faktisk en liten tåre. 

Det finnes ikke lenger en formell gruppe for katolske studenter på UiO, men Aarvik- Hansen har de siste årene arrangert flere samlinger for studenter som ønsker å delta. 

– Det startet med at to-tre stykker kom, men nå kommer ofte tjue pluss. 

Barmhjertig farsfigur 

Blant annet er Aarvik-Hansen med på å organisere den månedlige gudstjenesten i kapellet på Frederikkes hus. Disse ledes av pater Peter Damian-Grint, som forteller at flere studenter har tatt kontakt med ham etter nyheten om pavens død. Hans inntrykk er at pave Frans ble oppfattet som en farsfigur blant studentene. 

– En student fortalte meg at han hadde et godt inntrykk av paven allerede før han ble katolikk, fordi han virket så vennlig og varm. 

Fokuset på synlige saker som fattigdom og miljøvern, og måten pave Frans formidlet disse problemene på, tror Damian-Grint gjorde det lettere for unge katolikker å lytte til ham. 

– Han fikk det til å virke som om alle kunne gjøre noe. Det var personlig. 

Selv mener pateren at det viktigste pave Frans viste oss var nødvendigheten av barmhjertighet. 

– Barmhjertighet og nåde mot hverandre eksisterer som en slags videreføring av Guds nåde, dette understreket pave Frans gang på gang, sier pateren. 

Ny til troen 

Damian-Grint har den siste tiden merket seg en økning i studenter som oppsøker ham som samtalepartner. Flere av disse har bare tilhørt den katolske tro i en kort periode. 

Jusstudent Niklas Mardal (25) er ikke enda en offisiell katolikk, men dukket ved en tilfeldighet opp på den første katolske messen på Fredrikkes hus for et år siden, og ble tatt varmt imot. Om sitt forhold til paven sier Mardal: 

– Det er ikke nært. Jeg respekterer såklart embetet dypt, men jeg forholder meg mest til prestene og biskopene i min nærhet. 

Videre forteller han at han ikke tror pavens fokus på blant annet naturvern appellerer til unge mennesker lenger. 

– Jeg skal være ærlig og si nei. Paven er kjent for å være litt lenger på venstresiden, og akkurat nå foregår det en høyrebølge i kirken som er veldig interessant. 

Mardal har inntrykk av at mange unge mennesker som er på venstresiden politisk, men også interessert i katolisismen, ikke blir værende i kirken så lenge. 

– Synlig i felten 

Aarvik-Hansen tror heller ikke at pavens samfunnsengasjement har hatt noe å si for det katolske miljøet på Blindern, men at det likevel kan ha hatt en betydning for oppsvinget den katolske kirke har hatt på verdensbasis de siste 15 årene. 

I Norge er den katolske kirke det største norske trossamfunn utenfor den norske kirken med 166.663 medlemmer i 2024, viser tall fra SSB. Den økende populariteten til kirken tror Aarvik-Hansen kan skyldes at pave Frans var mer synlig i felten, enn hva tidligere paver har vært. 

– Han hadde litt sånn sogneprest-vibe. På skjærtorsdag et år dro han for eksempel til ungdomsfengselet i Roma for å vaske føttene til de innsatte. 

Likevel understreker han at fremstillingen av pave Frans som svært liberal i forhold til sine forgjengere ikke er helt presis. 

– Paven var veldig godt forankret i tradisjon, og hans radikale lynne består i så fall av at han på radikalt vis levde troen fullt ut. 

Ønsker mer konservativ pave 

Når vi spurte hva de håper på for den neste paven, er det delte meninger mellom Mardal og Arvik-Hansen. For Mardal er håpet at den neste paven blir mer konservativ, men mener samtidig at det viktigste er å ha en lojalitet til pave-embetet, selv når man er uenig. 

– Jeg tror en dyd som er ganske glemt idag, særlig på Blindern, er lydighet, og det innebærer at du skal adlyde selv om noe ikke nødvendigvis appelerer til deg ideologisk, konstanterer Mardal. 

– Til en viss grad synes jeg det er litt morbid å tenke så mye på det når han akkurat døde, sier Arvik-Hansen. 

Likevel håper han at kirken fortsetter å gå i en halvveis liberal retning. 

Når det kommer til det katolske miljøet på Blindern håper begge at det blir mer formalisert fremover 

– Da får man jo visse rettigheter fra SiO, blant annet et lite budsjett.