Karakterene stuper

Det er eksamenstid. I hver eneste trappeoppgang på Domus Nova sitter grupper av juss-studenter i dunkel belysning, utstyrt med notater, laptop og bøker. De sitter på gulvet og stirrer opp på vær-stille-skilt og patruljerende eksamensvakter. Til tross for at studentene antagelig jobber hardere enn noen gang har karakternivået sunket, forteller jusprofessor og forskningsdekan Alf Petter Høgberg ved Universitetet i Oslo.

Les også: Gikk fra B til stryk

– Kun 18 prosent av jusstudentene hadde våren 2014 et rent B-snitt eller bedre på vitnemålet, noe som skal tilsvare den gamle karakteren laud. Til sammenlikning var det 43 prosent laud i 1996 og og 63 prosent laud i 1965, sier Høgberg.

Vanskelig å få A

Høgberg har gjort statistiske beregninger og tror en vesentlig årsak til fallet er omleggingen fra et karaktersystem til et annet.

– Den gamle karakteren 2.60 som ble forutsatt å tilsvare en A, var en ganske vanlig karakter tidligere. Nå kan det gå flere år mellom hver gang vi ser et rent A-snitt, sier professoren.

Ifølge undersøkelsen innebærer det at de færreste av landets jurister i Høyesterett, regjeringsadvokaten og lovavdelingen ville maktet å oppnå laud på vitnemålet under dagens karakterregime.

– Det er ekstremt få som oppnår rent A-vitnemål i våre dager, og det er liten grunn til å tro at disse studentene i ferdighet skiller seg fra den såkalte rene laud etter gammelt system, sier Høgberg.

Uheldig karakterpress

Ifølge jusprofessoren gikk man over til det nye karaktersystemet fordi man trodde det ville gi mindre karakterpress. Likevel oppleves det stadig et velkjent og uheldig karakterpress på jusstudiet.

– Man kan skille mellom et sunt og uheldig karakterpress. Det uheldige er når man fokuserer så mye på karakterer at det går utover det man lærer, sier Høgberg.

Høgberg tror konsekvensene av et uheldig karakterpress er at studentene gjør kortsiktige prioriteringer og ender opp som faglig svakere jurister enn hva de ellers kunne ha vært.

– Det fører dessuten til mistrivsel og får store deler av studentmassen til å føle seg dårligere enn andre, sier han.

C lukker dører

Kaija Bjelland og noen venninner har okkupert et tomt seminarrom de siste ukene, eller de har rekvirert det, som hun kaller det. Det er for trangt på lesesalen. I hjørnet av rommet har hun skapt et lite popup-kontor. Kaffe, frukt, og utsikt er alt man trenger

– En C er et solid resultat på papiret, men kan i dag lukke mange dører i arbeidslivet, sier Bjelland, som også er lærebokforfatter og apputvikler.

Hun har flere venninner som ikke får et eneste jobbintervju på grunn av for dårlige karakterer.

– De får rett og slett ikke sjansen til å vise at de er flinke, sier hun.

Hun har likevel vanskelig for å forstå hvordan man skulle unngått karakterpresset.

Les også: Roser UiO for juss-individualisme

– Hvordan skulle det vært annerledes? Jeg skjønner at det kan oppleves urimelig for den enkelte, men det er vanskelig å si hvilke alternative rekrutteringskriterier man skulle ha brukt. Vi skal selge kunnskap, og da må man prioritere dem med mest kunnskap, sier hun.

Bjelland mener fakultetet har en jobb å gjøre når det gjelder å lære bort juridisk metode.

– De må bli flinkere til å lære folk i å bli testet. De som faller av er de som tilpasser seg formen og oppgaveteknikken dårligst.

Når det gjelder spørsmålet om arbeidsgivere er oppdatert på karaktersystemet, tror hun ikke det har så stor betydning for henne rent praktisk.

– Jeg kommer hovedsakelig til å konkurrere med de som går ut samtidig eller et par år før meg, sier hun.

Fører til forbigåelser

Selv om Høgberg ikke tror dagens jurister er noe mindre flinke enn tidligere, mener han at unge jurister i noen grad har blitt forbigått av eldre jurister med tilsynelatende bedre karakterer fra gammel ordning.

– Dette ser man for eksempel på søknader til doktorgradsstipendiater. Søkere fra den gamle ordningen har blitt gitt jobber på bekostning av yngre søkere med langt bedre karakterer. Her har det dessverre vært forbigåelser, sier Høgberg.

Professoren tror det generelt er vanskeligere for dagens studenter å få anerkjennelse for deres gode prestasjoner når arbeidsgivere ikke kjenner til det reelle karakternivået.

– Her trengs det en bevisstgjøring. Det som svikter er forutsetningene om faktisk samspill mellom gammel og ny skala, mener jusprofessor Høgberg.

Merker utviklingen

Anne Therese Bogen er HR-sjef i Advokatfirmaet Thommessen som er blant landets største. Hun mener de økte kravene er en svært interessant problemstilling og har lagt merke til en utvikling i karakterene hos studentene de siste årene.

– Vi har merket oss at det er færre kandidater med stor overvekt av A nå enn før, sier hun.

Samtidig er HR-sjefen ikke i tvil om at det er mange sterke kandidater der ute. Bogen tror det kan være nyttig med en debatt rundt temaet slik at bransjen kan stå enda bedre rustet til å vurdere kandidatene som søker på stillinger.

– Vi er klar over at jusstudiet har endret seg over tid, og at dagens bokstavkarakterer er mindre nyanserte enn det tidligere karaktersystemet, sier hun.

Karakterer alt?

Advokat Erlend Haaskjold er partner i Advokatfirmaet Arntzen De Besche og har tidligere jobbet hos Regjeringsadvokaten. Han tror karakterer er noe mindre viktig i dag enn da han var nyutdannet, men likevel viktig.

– For de som ikke har kontakter og bekjente er karakterene det viktigste reisepass inn i jussens verden, sier han.

Han tror det er gode grunner til at yngre jurister blir forbigått i akademia.

– Ferske kandidater er ikke de mest gunstige å rekruttere til forskning. De man tar inn bør ha nok relevant erfaring, sier han.

Ansetter ikke C-jurister

Cato Schiøtz er en av Norges mest kjente forsvarsadvokater. Han tror på sin side ikke at karakterer er blitt mindre viktige i dag enn da han tok eksamen i 1968.

– Det viser seg igjen og igjen at de med best karakterer gjør det best som unge advokater. Slik er det bare, sier han.

Schiøtz tror en bevisstgjøring rundt hva som er en god karakter er absolutt nødvendig.

– I dag er det mange arbeidsgivere som ikke vet at B er en meget respektabel karakter, sier han.

Schiøtz presiserer at det ikke er han som ansetter advokater i Advokatfirmaet Schjødt hvor han jobber. Han legger likevel ikke skjul på hva de forventer.

– La meg si det slik, vi har aldri ansatt en nyutdannet jurist med C – eller tilsvarende – i snitt, sier Schiøtz.

andreloh@universitas.no