Risikable karakterklager
Det er store forskjeller på behandlingen av klager ved de ulike fakultetene. Ved HF fikk i fjor ti prosent lavere karakter enn de startet med.
Nye tall fra fakultetene viser at det er store forskjeller mellom hvordan eksamenskarakterklager behandles:
Strengest er sensorene på Humanistisk fakultet (HF): Ti prosent av studentene som klaget bet i det sure eplet.
– Det kan være mange årsaker til dette, sier Thomas André Syvertsen, leder i Studentutvalget på HF.
Han tror blant annet at det høye karakternivået på HF kan være en forklaring:
– Når det er en så stor overvekt av A-er og B-er på fakultetet, kan det tenkes at en ekstern sensor som bedømmer oppgaver er strengere enn det som er vanlig praksis på HF. Med så høyt karakternivå tror jeg rett og slett sannsynligheten for å gå ned øker, sier han, og legger til at det kan tenkes at oppgavene studentene skriver ikke faller i like god jord hos eksterne sensorer.
Tor Egil Førland, studiedekan på HF, er usikker på om statistikken viser noen systematikk eller om det bare er tilfeldigheter, og vil derfor ikke kommentere saken.
Jusstudenter klager mest
På Juridisk Fakultet (JF) sendte hele 10,5 prosent av studentene inn klage i 2005. Dette er flere enn på noe annet fakultet. Bare Samfunnsvitenskapelig fakultet, hvor mange psykologistudenter klager, er i nærheten. Leder i Juridisk studentutvalg (JSU), Kenth R. Wolla, tror årsaken til at så mange jusstudenter klager kan være at de er mer bevisste sin rett til å klage.
– For en som studerer jus er det naturlig at man kjenner godt til sine egne rettigheter. At mange her benytter seg retten de har til å klage hvis de har behov for det, synes jeg er naturlig, sier Wolla.
Jusdekan Jon T. Johnsen er langt på vei enig.
– Jeg tror motivasjonen til å klage er stor når karakterpresset er stort. Studentene på jus er veldig bevisste i forhold til karakterene sine, sier han.
Han forteller også at gjentaksprosenten er høy blant juridiske studenter, og tror dette henger sammen med klagestatistikken.
– Studentene vil ha så bra karakterer som mulig, og hvis de likevel planlegger å ta opp igjen et emne, er de mer villige til å ta seg bryet med å skrive klager for å eventuelt få en forbedring, sier Johnsen.
Utdanningsansvarlig i Studentparlamentet, Kristian Meisingset, sier at tallgrunnlaget er for lite til å trekke noen bastante konklusjoner enda.
– Likevel vil jeg si at det er ekstremt viktig for studenter at sensuren generelt, og klagesystemet spesielt, har høy troverdighet, sier han.