Presses til hardere karakterkrav

– I Norge bruker vi et karaktersystem med samme betegnelse som det europeiske ECTS-karaktersystemet, der det er meningen at hele karakterskalaen tas i bruk. Vi ser i dag at vi innenfor enkelte områder har litt amerikansk stil, der «alle» får A og B, og hvor de øvrige karakterer i liten grad brukes, sier Per Manne fra Norges Handelshøyskole.

– Dette gjør at man er veldig langt fra beskrivelsen som Kunnskapsdepartementet (KD) har gitt for karaktersetting, forteller Manne, som også ledet en arbeidsgruppe nedsatt av Universitets- og høgskolerådet (UHR) i 2008 for å se nærmere på dagens karakterbeskrivelser.

Nå har Kunnskapsdepartementet utarbeidet et nytt rammeverk som sier hva en student skal kunne etter endt studium. I rammeverket skal eksempelvis en kandidat med bestått bachelorgrad blant annet ha «bred kunnskap om sentrale temaer og teorier innen fagområdet» og kunne «reflektere over egen faglig utøvelse». Til sammenligning er dagens krav for å stå på en bacheloreksamen ved Universitetet i Oslo (UiO) at studenten «tilfredsstiller minimumskravene, men ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet». Dette kvalifiserer for karakteren E.

På et møte mellom utdanninsutvalget og KD i desember, ga departementet uttrykk for at rammeverket må tolkes som nye minimumskvalifikasjoner. Dette betyr at karakterbeskrivelsene må skrives om, slik at karakterene D til A uttrykker overoppfyllelse av læringsmålene, og er et «brudd med en godt innarbeidet norsk karaktertradisjon», ifølge UHRs utdanningsutvalg.

– Presser frem normalfordeling

Studiedirektør ved UiO og medlem av UHRs utdanningsutvalg Monica Bakken sier det foreligger klare signaler fra Kunnskapsdepartementet om at de ønsker seg en bedre tilpasning av ECTS-rammebetingelsene, som gir «relativ fordeling av karakterene over tid», det vil si at flere får lavere karakterer enn i dag.

– Kunnskapsdepartementet vil ha ECTS-rammebetingelser, og det blir ikke riktig. Det er veldig gode grunner til at det er opphopning av karakterene A og B, særlig på masternivå, og vi mener det er fordi det er de beste studentene som er på dette nivået.

Trine Hvoslef-Eide er leder av UHRs utdanningsutvalg og bekrefter at det er klare signaler fra KD om dagens karaktersetting.

– Departementet følger oss veldig nøye, og truer med at de fagene som gir for mange gode karakterer må endre til karakterskalaen bestått/ikke bestått.

Strammere regelverk

Politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet Kyrre Lekve mener likevel ikke at karaktergivningen må endres som et resultat av det nye rammeverket, til tross for uttalelsene til KDs representanter på møtet.

– Innføringen av rammeverket er en prosess, og det er flere justeringer som er nødvendige. Det vil vi fortløpende se på. Per i dag er det ingen planer om å endre karaktersystemet. Det som kom frem på møtet var en diskusjon, ikke beslutninger. Kanskje blir det justeringer, kanskje ikke.

Statsråd Tora Aasland bekrefter at departementet ønsker gjennomgående evalueringer av karaktersystemet, men mener ikke at de presser frem en et bestemt fordeling.

– Det er viktig at man har en felles forståelse for hvordan karakterene skal brukes, men vi legger ikke opp til press for en normalfordeling.

Kyrre Lekve innrømmer heller ikke at det foreligger et press om strammere karaktergivning, selv om Bakken og Hvoslef-Eide sier det gis signaler fra KD om å gi færre toppkarakterer.

– Det må stå for deres regning. Vi tar med oss innspillet på lik linje med andre innspill.

Monica Bakken sier KDs uttalelser høres ut som nye toner, men er usikker på hva de direkte resultatene av rammeverket vil bli form karaktergivningen.

– Departementet har ved gjentatte ganger understreket ECTS-fordelingen i karaktersystemet. Rammeverksimplementeringen har nå vekket til live diskusjonen.