Økonomi avgjør ikke sensur

Rapporten viser at strykprosten på lavere grad på Humanistisk fakultet (HF) gikk ned fra rundt elleve prosent til seks prosent etter kvalitetsreformens inntog høsten 2003. Tidligere har flere medier og synsere spekulert i at nedgangen i antall stryk kan skyldes at sensorer lar være å stryke studenter for at fakultetene ikke skal miste kroner på mindre studiepoengsproduksjon. Rapporten avkrefter denne myten. – Det er ikke overraskende at rapporten viser at det ikke er økonomiske hensyn, men faglig omsyn, som ligger til grunn for sensureringen ved HF, sier HF-studiedekan Tor Egil Førland.

Annerledes eksamen

Han mener rapporten understreker det den tidligere NIFU STEP-undersøkelsen avdekket på landsbasis, at økonomiske hensyn ikke er det avgjørende i en sensurering.

– Rapporten viser at HF-sensuren holder en europeisk standard. Tilsynssensorer er sjelden uenige med HF-sensorer, og det gir ikke utslag på karakteren om en eller to sensorer retter eksamenen, sier Førland.

At den tradisjonelle skoleeksamenen er forkortet med to til fire timer, kan føre til at stoffet virker mer overkommelig for studentene, ifølge rapporten. Eksamensformen har også stor betydning for strykprosenten, for eksempel viser rapporten til at strykprosenten på skoleeksamen i historie i perioden høsten 2003 til våren 2004 var på hele tolv prosent, mens på hjemmeeksamen i det samme faget strøk bare to prosent.

Tror på oppfølging

– Hver gang man moduliserer et fag, ser vi at strykprosenten synker, sier Førland.

Etter kvalitetsreformen er flere fag delt opp i mindre emner. Dette trekkes også frem i rapporten som en årsak til strykprosentnedgangen. Mindre pensum per eksamen, og mer trening i å ta eksamen, gjør at færre stryker, hevder den. Førland har tro på tettere oppfølging av studenter.

Han får støtte i rapporten, som hevder at flere obligatoriske innleveringer fører til at studenter møter bedre forberedt til eksamen enn hvis de følger den gamle såkalte skippertaksmetoden.