Menn taper i høyere utdanning

– Det er veldig uheldig hvis dette er en del av en trend som gjør menn til tapere på Universitetet, sier utdannings- og studieansvarlig Kristian Meisingset i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Statistikken for 2005 i Database for Høyere utdanning (DBH) viser at menn taper terreng. Ikke bare blir det færre mannlige studenter ved universitetene, men mennene som møter opp, oppnår dårligere resultater. Menn har høyere strykprosent enn kvinner ved 43 av 49 studiesteder i oversikten.

Ved UiO er trenden den samme: Det er kvinnene som får de beste karakterene. 66,7 prosent av mennene fikk i 2005 karakterene A, B eller C, mot 71,5 prosent av kvinnene. I tillegg stryker kvinner sjeldnere enn menn: I fjor strøk 10,6 prosent av de mannlige studentene til eksamen, mens bare 6,9 prosent av kvinnene måtte ta eksamen på nytt.

Tendens fra videregående

Sosiolog Arne Mastekaasa har forsket på prestasjonsforskjeller blant hovedfagsstudenter, og er ikke overrasket over at kvinnene nå gjør det bedre enn menn.

– Tallene reflekterer det som skjer på lavere nivå i utdanningssystemet, sier Mastekaasa, som legger til at det tidligere har vært menn som har prestert best.

Tidligere i år gikk kunnskapsminister Øystein Djupedal ut og lovet kamp for gutters posisjon i utdanningssystemet etter at det kom frem at gutter gjør det dårligere enn jenter i videregående skole. Kristian Meisingset mener det er på høy tid.

– I dag er nok ikke grunnskolen tilrettelagt for gutter, og det er det som nå forplanter seg opp i høyere utdanning. Det er på tide å ta et grep for guttene, sier Meisingset.

Tar risken

Både ved Universitet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger gis karakterene A, B og C til flest jenter. Flest gutter får karakterene D, E og F. Tendensen likner, men er svakere, ved NTNU og ved Universitetet i Tromsø. Her får menn oftere toppkarakter enn jentene, men har til gjengjeld høyere strykprosent.

– En mulig forklaring til at guttene scorer best helt øverst på karakterskalaen, men samtidig stryker mest, kan være at menn gjerne tar litt større risikoer, sier Hanne Haavind ved Psykologisk institutt på UiO.

Haavind mener gutter fra tidlig alder lettere unnskylder seg med at de tok en sjanse, mens jenter gjerne opplever resultater som det maksimale de kan få til.

– Menn kan nok derfor være mer villige til å risikere negative opplevelser, sier Haavind, som tror en del menn møter til eksamen lite forberedt og med tanken om at de bare kan ta opp eksamen hvis det går skeis.

– Det stemmer sikkert for mange kvinner også, men risikovilligheten er en klar tendens hos menn, sier hun.

Også Mastekaasa mener det er en vanlig tendens at menn oftere havner helt i toppen eller helt i bunnen av karakterskalaen.

Rektor ved UiO, Geir Ellingsrud, ser ikke behov for en reaksjon på nåværende tidspunkt.

– Tallene for UiO er ikke veldig dramatiske enda, sier Ellingsrud.

Han er likevel bekymret for utviklingen.

– En systematisk underprestasjon blant gutter i skolen over tid er problematisk, sier han.

Studenter tror at kvinner gjør det bedre fordi de er mer opptatte av å gjøre det bra i alle fag.

– Jenter safer, mens gutter tør å ta flere sjanser. Gutter kan utmerke seg i noen fag, og gjøre det dårlig i andre, mens jentene ikke tør å ta sjanser, sier Julie Rongved Amundsen.

Anette Therese Pettersen mener det henger sammen med selvtillit. Guttene er enige.

– Gutter har oftere en «gi faen-holdning» enn jenter. Jenter vil ikke gjøre det dårlig i noen fag, sier Joar Myhre.

Studentene mener karaktermønsteret går igjen i andre deler av samfunnet.

– I yrkeslivet får kvinner ofte mellomstillinger i yrkeslivet, mens menn dominerer. Det er et eksempel på at gutter ikke er redde for å hevde seg og ta sjanser, sier Martin Knobloch Johannessen.