– Har du risikert at pasienten dør må du nesten stryke

Eksamensperioden er en nervepirrende periode for de aller fleste. Pensum skal leses, informasjon skal prosesseres, og eksamener skal bestås. For enkelte studenter kan imidlertid perioden være ekstra skremmende.

Universitas har gjort en gjennomgang av emnene på Universitetet i Oslo (UiO) med høyest strykprosent (se faktaboks).

Utsatt studieløp

Våren 2018 gikk 71 studenter opp til farmasifaget FRM2030 - Kvalitetssikring ved produksjon av legemidler. 48 av de 71 strøk. det tilsvarer nesten 68 prosent.

Men det er ikke på UiO det strykes mest: BI-studentene på stryktoppen

Faget skal ifølge UiOs nettsider gi «en grundig innføring i praktisk produksjon av legemidler i liten skala». Universitas har vært i kontakt med flere av studentene som hadde faget denne våren. De tror den høye strykprosenten skyldes mangel på tid til å forberede seg på den praktiske biten av eksamen.

– Faget går parallelt med et annet farmasifag som er veldig omfattende og med en seks timers skoleeksamen. Vi hadde ikke tid til å jobbe nok med det, sier Ida Slinning, som strøk emnet i vår.

Les også: Karakterkaos på UiO

– Det er ikke et enkelt løp. Det er ganske så intenst, istemmer Arfa Irej Qureshi.

Siden begge to også strøk på konteforsøket sitt er de nødt til å vente til neste vår med å fortsette studieløpet sitt på farmasi.

– Det eneste vi får lov å gjøre dette året er å ta denne deleksamenen i mars eller april.

Med døden som innsats

Emneansvarlig for emnet, Marianne Hiorth, opplyser at emnet relativt sett har høy strykprosent, men at tallene fra 2018 var uvanlig høye.

– Vi har tatt mange grep for å få ned strykprosenten, og sett den gå gradvis nedover. Derfor er det ekstra trist å se at den plutselig stiger i år, sier hun til Universitas.

Hiorth mener likevel det er et type fag som gjør det forsvarlig å stryke såpass mange personer.

– Det overordnede ved emnet handler om at en pasient skal kunne føle seg trygg dersom denne får noe som er blandet hos sykehusapoteket. Hvis studenten har feil mengde eller feil stoff, altså en fundamental feil, så stryker du, sier hun og legger til:

– Har du risikert at pasienten dør, så må du nesten stryke.

Blind klagesensur: Nesten halvparten av karakterene endres

Varierende resultater

Et annet emne på UiO med høy strykprosent, er matematikkemnet MAT1140– Strukturer og argumenter. Høsten 2017 strøk over halvparten av de 37 oppmeldte studentene.

Leder i matematisk fagutvalg, Sverre Hartveit, har selv tatt emnet, og forteller at strykprosenten varierer veldig fra år til år.

– Man er ikke fornøyde med en så høy strykprosent. Likevel vil jo selvfølgelig det at det ikke er så mange studenter på emnet påvirke strykprosenten, og i fjor høst var den mye lavere enn året før, sier han.

Han understreker også at matematikkfag ofte er å finne høyt på listen over fag med høy strykprosent.

Fikk du med deg denne? Karakterer, schmarakterer

Flere årsaker

Professor Bjørn Stensaker ved pedagogisk institutt på UiO mener at høy strykprosent kan skyldes alt fra studenter som har søkt seg inn på et studium uten god nok forkunnskap, til at eksamen ikke er godt nok tilpasset nivået studentene befinner seg på.

– Sånn sett kan strykprosent være et tegn for både god og dårlig kvalitet, sier han til Universitas.

Professoren mener også at måten man fastsetter karakter kan ha noe av skylden for at folk stryker.

– Selv om man siden kunnskapsreformen har hatt en ambisjon om å gå bort fra skippertaksmentaliteten, henger de fire timer lange skolebaserte prøvene igjen. I arbeidslivet er det jo aldri sånn.

Husker du da bokstavkarakterer ble innført? A til deg og B til meg

Prorektor ved Universitetet i Oslo, Gro Bjørnerud Mo, er klar på at universitetets oppgave er å gi studentene en god utdanning av høy kvalitet. Hun mener at universitetet har noe av ansvaret for å sørge for at ikke for mange stryker.

– Høy strykprosent har negative konsekvenser både for den enkelte student og for utdanningsinstitusjonen. Men det er også vårt ansvar å si fra, dersom kandidatene leverer besvarelser som ennå ikke er gode nok.