Halvparten får A eller B

Trenden er lik over hele Universitetet i Oslo (UiO): Samtlige fakulteter, med unntak av Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV), tildeler studentene på høyere grad flere B-er enn C-er. Mest rundhåndet er Juridisk fakultet, hvor mer enn hver fjerde student får karakteren A for sin master- eller hovedfagsoppgave. Til sammenlikning er gjennomsnittet karakteren C for bachelorprogrammene.

– Ingen betenkeligheter

Prodekan ved Juridisk fakultet, Finn Arnesen, ser få betenkeligheter ved at så mange studenter ved fakultetet får høyeste karakter. – Det syns jeg er ok, og det overrasker meg ikke. Gode karakterer er viktig for jurister for å få jobb, og studentenes arbeidsinnsats blir deretter. I tillegg er det mange som tar opp igjen eksamener, og dermed oppnår bra resultater, sier Arnesen.

Arnesen forteller at fakultetet legger kvalitative kriterier til grunn ved karakterfastsettelsen:

– Hvis ikke ville jo honoreringen i noen grad vært avhengig av hvem du var oppe til eksamen sammen med. På et profesjonsstudium som jus er vi mer opptatt av konsistens i karaktersettingen mellom de tre juridiske fakultetene enn av at karakterfordelingen skal beskrive en Gauss-kurve, sier han.

Følger retningslinjer

SV er det eneste fakultetet ved UiO som tildeler flest masterstudenter karakteren C. SV-dekan Asbjørn Rødseth tror fakultetet har vært flinke til å følge UiOs retningslinjer.

– Vi har ikke stått over sensor, men vi har minnet om retningslinjene som sier at C er gjennomsnittskarakter, og forklart hva dette betyr, sier Rødseth.

– Er det ikke egentlig helt greit at studentene bare får A-er og B-er?

– Skal vi ha en gradert skala, må poenget være at skalaen blir brukt. Hvis bare to av fem karakterer brukes, kan vi like gjerne gå over til Bestått/Ikke bestått, sier Rødseth, som mener karakterer er fordelaktig på de fleste emner.

– Fjern karakterene

Leder for Studentparlamentet i Oslo, Maria Veie Sandvik, mener at tallene peker mot at man bør kvitte seg med karakterbruk på høyere grad.

– Ved inflasjon i de beste karakterene bør man benytte Bestått og Ikke bestått i større grad, spesielt hvis fagmiljøene mener at de ikke vil la studenter gå opp til eksamen før de leverer en god oppgave, sier Veie Sandvik.

Hun tror noe av årsaken til de gode karakterene kan ha sammenheng med at hovedfagsstudentene ikke har hatt samme tidspress som mastergradsstudentene, og derfor trekker snittet oppover.

– Systemet bør revurderes fra 2007, etter at den siste hovedfagsoppgaven er innlevert, dersom statistikken viser det samme som nå, sier Veie Sandvik.

Ikke overrasket

Også tidligere rektor Arild Underdal gikk flere ganger ut og varslet at UiO måtte sette i gang tiltak dersom inflasjonen fortsatte. For to år siden skrev Underdal i et brev til instituttene at fag som uansett ga flest A-er og B-er burde bruke vurderingen Bestått/Ikke bestått.

Studiedirektør Monica Bakken forteller at forslaget også har vært diskutert nylig.

– Bestått/Ikke bestått har lenge vært brukt, og brukes fortsatt som et ris bak speilet, sier Bakken.

– Er det for lett å få gode karakterer på master i dag?

– De som selekteres til masternivå er de beste studentene. Masternivået har en helt annen oppfølging enn bachelornivået, og man kan forvente at dette resulterer i bedre karakterer, sier Bakken.

Likevel bekymrer Universitetsdirektør ved UiO, Hanne Harlem, seg. I et brev til Universitetsstyrets studiekomité datert i februar skriver hun: «Skjev bruk mellom institusjoner og mellom ulike fag gir ulike forutsetninger i arbeidslivet. Et overforbruk av gode karakterer gir inflasjon, og både vitnemål og institusjoner mister kredibilitet».

Videre forteller brevet at referansepaneler oppnevnt av Universitets- og høyskolerådet i sine rapporter fremholder at det ikke kan være noe mål å få til normalfordeling på masternivå. Likevel oppfordrer Harlem til etablering av en nasjonal enighet om bruk av skalaen på masternivå.

– UiO vanskeligst

Veie Sandvik samstemmer.

– Statistikken kan ikke brukes for å si noe om det er for lett å få gode karakterer. UiO har lenge hatt en kultur hvor det viktigste er et godt resultat, men etter kvalitetsreformen har progresjon blitt verdsatt i høyere grad, sier hun.

– Utfordringen til UiO er at mange faller av underveis. Tidligere var det mindre enn halvparten av høyeregradsstudentene som fullførte hovedfag, og dette retter opp inntrykket av inflasjon. Jeg vil påstå at UiO er den institusjonen i Norge hvor det er mest utfordrende å oppnå gode karakterer. Det er stort fokus på teori, og man må sammenlikne andelen gode karakterer med hvor mange som klarer å levere.

– Det er høye opptakskrav for å komme inn. Dessuten må veilederen gå god for oppgaven din, sier han.

– Hvilken karakter satser du på?

– Bedre enn C, i hvert fall.