Distriktshøyskoler på stryktoppen

Det er store forskjeller i strykprosenten mellom utdanningsinstitusjonene i de små og store byene. På stryktoppen ligger fem høyskoler som alle tilhører mindre byer i distriktene. Samtidig ligger samtlige av de fem utdanningsinstitusjonene med lavest strykprosent enten i Oslo eller Bergen.

Det er Høgskolen i Narvik (HiN) som stryker flest elever av samtlige høyskoler, med en strykprosent på nær 14 (se grafikk). I den andre enden av skalaen ligger Oslo-skolen Westerdals, der var det bare 0,8 prosent av studentene som strøk i 2012.

Skylder på realfag

Selv om HiN har landets høyeste strykprosent avviser rektor Arne Erik Holdø at skolen er for streng med sensuren.

– Vi er like strenge med sensuren som alle andre. De som kommer ut fra oss, har like god utdannelse som man kan få fra andre ingeniørutdanninger i Europa, sier han.

Hovedtyngden av elevene ved HiN studerer realfag. Holdø tror dette er en av årsakene til at den høye strykprosenten ved høyskolen. Han viser til at strykprosenten er generelt høyere i realfag enn for andre fagområder.

– Mellom 70 og 80 prosent av studentene våre er teknologi- og realfagstudenter. Hvis du sammenligner oss med et teknologisk fakultet, vil du se strykprosenten er på samme nivå som hos oss, sier han.

Holdøs påstand støttes av statistikken. Strykprosenten ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo er på 12,1 prosent, nær dobbelt så høyt som for resten av Universitetet.

Svært få søkere

– Det er et generelt misforhold ved at flere studenter søker seg til læresteder i sentrale strøk, sier Per Olaf Aamodt, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Han påpeker at en del mindre læresteder i distriktene har veldig få søkere per studieplass.

– Det får konsekvenser for hva slags studenter man får, sier Aamodt.

Samtidig understreker han at han ikke vil si noe sikkert om hvorfor distriktsutdanningene har høyest strykprosent.

Lavest stryk på Westerdals

Bare 0,8 prosent av studentene ved Westerdals høyskole strøk i 2012. Det er den laveste strykprosenten av samtlige høyskoler.

Tom Kvisle, administrerende direktør og rektor på Westerdals, tror at det er mange årsaker til det lave tallet. Han viser blant annet til at det er en krevende skole å komme inn på.

– Studentene som kommer inn er svært motiverte. De er gjerne 22-23 år, og da tror jeg de er mer modne enn oppstartsstudenter på andre studier.

Han viser også til at Westerdals er en liten skole, og hevder de bruker mye ressurser på oppfølging av studentene.

Store forskjeller på medisin

Det er store forskjeller på hvor mange medisinstudenter som består eksamen. Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det bare 0,4 prosent som får stryk, mens over 10 prosent av studentene stryker ved Universitetet i Tromsø.

UiB er den eneste medisinutdanningen i Norge som benytter bokstavkarakterer, resten benytter bestått eller ikke bestått.

Jarle Vaage, professor i medisin ved Universitetet i Oslo (UiO) tror den store forskjellen mellom UiB og resten av medisinutdanningene skyldes eksamensordningen.

– Det er høyere krav for å få bestått på utdanninger der bestått eller ikke bestått er eneste alternativ, sier Vaage.

Nina Langeland, dekan ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved UiB, tror det kan være flere grunner til at de har lavere strykposent enn de andre universitetene.

– Men det eneste vi kan si med sikkerhet er at vi har et annet karaktersystem. Det kan være en av grunnene til at det er færre som stryker hos oss enn ved de andre utdanningene, sier Langeland.

– Stryker dere for få studenter ved UiB?

– Nei, det tror jeg ikke at vi gjør.