«Alle» får A, B eller C

I en rapport fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) kommer det frem at hele 90-95 prosent får en av de tre toppkarakterene når de avlegger mastereksamen ved Universitetet i Oslo (UiO). Flere av de nasjonale sensorene mener at det er en for stor andel som får A, B eller C når mer enn to tredjedeler ender opp med en av disse karakterene. Altså ligger UiO langt over hva som anbefales av de nasjonale sensorene. Over tid er det meningen at karakterene skal fordele seg omtrent på følgende måte: A: 10 %, B: 25 %, C: 30 %, D: 25 %, og E: 10 %.

Den samme rapporten presenterer en undersøkelse utført av UHR som viser avvik mellom karakterer satt av nasjonale sensorer og ordinære sensorer tilknyttet universitetene. De nasjonale sensorene satte en strengere karakter i 46 av de 95 tilfellene som var med i undersøkelsen.

• Mellom 90 og 95 prosent av masterstudentene ved Universitetet i Oslo får A, B eller C på sine eksamener, ifølge en rapport fra Universitets- og høgskolerådet.
• Sensorene ved Universitetet i Oslo gir bedre karakterer enn nasjonale sensorer, ifølge den samme rapporten.

For tett kontakt?

Per Manne, medlem i analysegruppen nedsatt av UHR, mener at det ikke kan trekkes klare konklusjoner når det gjelder avviket mellom nasjonale og ordinære sensorer, da undersøkelsene som ble foretatt bare var stikkprøver.

– Men det har blitt diskutert i analysegruppen hvorvidt veileder bør være med i eksamenskommisjonen. Veileder og student arbeider tett sammen, så det kan bli vanskelig å sette en svak karakter selv om dette hadde vært det faglig riktige.

Undersøkelsen viser også variasjoner i karaktersettingen, fagområdene imellom. Det er et problem når det utvikler seg ulik karakterpraksis fordi man da ikke lenger vet hva en karakter står for, mener Manne.

– Personer med forskjellig fagbakgrunn konkurrerer om de samme stillingene på arbeidsmarkedet, i studieopptak og om stipend til doktorgrad. Det er viktig at karakterskalaen blir likt brukt, sier han.

– En hodepine

I UiOs studiekvalitetsrapport for 2007, som ble lagt fram for Universitetsstyret i sommer, går det fram at fakultetene kjenner til problemet med at UiOs masterkarakterer er avvikende. Fakultetene etterlyser tiltak fra universitetsledelsen og lurer på hvordan dette skal håndteres.

Studiedirektør ved UiO, Monica Bakken, peker på at det er naturlig at masterstudenter har høyere karakterer enn bachelorstudenter, fordi det allerede har skjedd en utvelgelse.

– Men dette er en hodepine vi har jobbet med i mange år, sier Bakken. Kunnskapsdepartementet har gitt klare signaler om at universitetet må få ned overvekten av gode karakterer, men ifølge Bakken sier de ikke noe om hvordan.

– Denne ballen har ikke Kunnskapsdepartementet tatt ned. De spiller den bare tilbake til oss. Det er lite gehør fra departementets side, sier hun.

Hvordan stiller UiO seg til undersøkelsen som viser at nasjonale sensorer er strengere enn de ordinære?

– Undersøkelsen er gjort på et begrenset materiale og vi må se nærmere på den for å vurdere hva vi skal følge opp og hvordan.

– Tror du veiledere kan være redde for å gi en svak karakter på grunn av tett samarbeid med masterstudenten?

– Vi kjenner problemstillingen, og det er flere fagmiljøer som har tatt grep for å forhindre slike mistanker. Vi må fortsette å holde fokus på det.