– Kan koste liv!

Fredag la regjeringen fram forslag om ny opptaksmodell til høyere utdanning og profesjonsstudiene. Bakgrunnen for forslaget er ønske om et utdanningssystem bygget for alle og for å redusere sosiale forskjellene i samfunnet, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun under pressekonferansen fredag.

Regjeringen vil: 

• Fjerne alderspoeng

• Fjerne tilleggspoeng for høyere utdanning, fagskoleutdanning og folkehøyskole

• Erstatte tilleggspoeng for høyere utdanning

• Fjerne nivåkrav for sykepleieutdanning

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) begrunner endringene med et ønske om at unge skal komme seg raskere i gang med utdanningen. 

Likevel velger regjeringen å bevare muligheten for å ta opp fag fremfor opptaksprøver, noe som for mange kan forsinke studiestart. 

Av personer som søkte seg til høyere utdanning i 2018/2019-2020/21 var det nesten 3000 som hadde forsøkt å forbedre karakterer fra videregående i flere år, sier tall fra SSB. Disse søkte oftest sykepleierutdanningen, medisinstudiet eller master i rettsvitenskap. 

– Vil ikke muligheten til å ta opp fag bidra til at mange bruker lenger tid på å komme inn på utdanning?

– Utgangspunktet vårt for endringene er at vi ønsker at folk skal få en ny sjanse, selv om dette kanskje bidrar til at noen bruker lengre tid, sier Hoel til Universitas. 

Han forteller at de har sett på mulighetene for en nasjonal opptaksprøve til fordel for muligheten til å kunne ta opp fag. Dette ble også foreslått av opptaksutvalget, som regjeringens endringer bygger på. Imidlertid mener Hoel at det hefter usikkerhet om hvorvidt en slik prøve ville ha målt noe annet enn det karakterer gjør. 

– Vi har derfor kommet til konklusjonen at det er bedre å bevare muligheten for å ta opp fag, sier Hoel.

Skuffet over forslaget

Julie Ferner Johansen (22) mener regjeringens forslag er for dårlig. Hun tror ikke det vil gjøre at hun kommer fortere i gang med utdanningen, slik regjeringen hevder.

Johansen begynte å ta opp fag for å komme inn på psykologi profesjon i Oslo, men skjønte fort at det ville ta altfor lang tid. Hun bestemte seg heller for å satse på samme studie i Danmark gjennom en opptaksprøve.

Hun gikk ut av videregående i 2021 og har allerede rukket å samle opp en del alderspoeng. Dersom hun nå må konkurrere med de som går rett fra videregående til militæret og inn på studiet, tror hun det vil bli vanskeligere for henne å komme inn på drømmestudiet.

– Jeg tror ikke jeg ville kommet inn tidligere på studiet i Oslo dersom alders- og realfagspoeng fjernes, forteller hun, og utdyper:

– Jeg må uansett ta opp mange fag for å kunne nærme meg karakterkravene. Sånn sett synes jeg det er kjipt at alders- og realfagspoeng, fordi da må jeg også konkurrere med de som kommer rett ut av militæret eller rett fra skolebenken.

Johansen forteller at hun hadde valgt å studere i Norge dersom muligheten var der. 

– Skal vi få flinke psykologer kan ikke karakterene fra videregående være det som avgjør om du får studere eller ikke. Man må være motivert og interessert i mennesker. Dette kan man få vist via godt konstruert opptaksprøve og motivasjonsbrev, understreker Johansen. 

Folkehøyskolen for fall?

Også Fride Pettersen (22) har brukt det siste året på å ta opp fag for å komme inn på høyere utdanning. Før hun begynte med dette gikk hun to år på folkehøyskole, der hun samlet opp to konkurransepoeng. Hun synes det er trist at disse poengene fjernes, og mener det kan slå urettferdig ut. 

– Det vil alltid være en del av samfunnet som blir utstøtt fra militæret av ulike årsaker.

Pettersen kom selv ikke inn i militæret på grunn av allergi og migrene. Hun mener dette ikke burde ha noe å si for utdanningen man senere skal inn på. 

Regjeringen foreslår å bevare realfagspoeng, men å halvere fra fire til to mulige poeng. Det samme gjelder militærtjeneste: Før fikk man to poeng, men nå ønsker regjeringen at man kun skal få ett poeng.

Hun tror også de nye tiltakene kan bidra til mye lavere søkertall på folkehøyskoler. 

– Det er allerede lave søkertall etter korona. Jeg tror at dette forslaget kan gjøre at folk heller velger å reise enn å dra på folkehøyskole. 

Pettersen mener at dersom regjeringen skal gå inn for å fjerne tilleggspoeng må det enten gjelde alle poeng eller ingen.

SV: Tamt forslag

Grete Wold er utdanningspolitisk talsperson for Sosialistisk venstreparti (SV). Hun beskriver forslaget som tamt og understreker at vi trenger et system hvor alle har mulighet til å studere det de ønsker. 

– Vi hadde forventet noe mer nytenkende og revolusjonært, sier Wold

Likevel har hun få innvendinger til forslaget, men hun savner er at de i tillegg fjerner nivåkravene for lærerutdanningen. 

Hun mener det er bra at regjeringen har valgt å bevare muligheten til å ta opp fag, slik at folk kan få en ny sjanse.

I 2024 er prisen for å ta opp et fag for første gang 1305 kroner, mens prisen for å forbedre en karakter ligger på 2611 kroner. I tillegg er mange av ordningene for undervisning i disse fagene privatisert og vil bidra til ytterligere kostnader.

– Du påpeker viktigheten i at alle skal ha like muligheter til å studere. Kan ikke muligheten for å ta opp fag bidra til at marginaliserte grupper ikke har de samme mulighetene for å komme inn på studiet?

– Det kan det absolutt. Derfor er det viktig at vi regulerer det systemet vi har i dag, slik at ingen studier får kunstig høye snitt. Vi må se om det finnes enda kraftigere tilnærminger for å sikre flere veier inn, men vi har ikke utarbeidet et fullverdig alternativ enda, svarer Wold. 

Dårligere pasientsikkerhet

Høyres talsperson for forskning og høyere utdanning, Kari-Anne Jønnes, er positiv til endringene. Hun mener at det vil føre til at man konkurrerer på mer rettferdige vilkår enn tidligere. Jønnes trekker frem fjerning av alderspoeng som et godt tiltak.

Hun er også positiv til at regjeringen beholder tilleggspoeng for realfag og militærtjeneste, men hadde sett for seg at disse skulle ligge på samme nivå som tidligere. 

Til tross for en ellers positiv innstilling, er Jønnes svært kritisk til at regjeringen fjerner nivåkravene på sykepleierutdanningene. 

Med dette sikter Jønnes til regjeringens forslag om å fjerne dagens krav om karakter tre i matte og norsk for å komme inn på sykepleierutdanningen.

– Dette vil bidra til dårligere pasientsikkerhet og mer frafall fra sykepleierutdanningene, da kompetansen innenfor matte ikke blir sikret før studiestart, mener Jønnes. 

Hun understreker at dette er spesielt kritisk da man tidligere på sykepleieutdanningen måtte avlegge en feilfri medikamenteksamen for å bestå studiet. Dette er ikke lenger pålagt på alle utdanningsprogrammene. Krf-leder Olaug Bollestad stemmer i:

– Pasientene skal møtes av omsorgsfulle hender, men all den tid oppgavene i medisinen stadig utvikles krever det også kloke hoder. Å regne feil dosering kan koste liv!