Piken med svovelstikkene
Om strømprisene stiger, må jeg gaffateipe vinduet og hakke tenner i år også.
En kald måned i fjor vinter gikk jeg 184 kroner i minus etter husleie og strømregning var betalt. Jeg prøvde absolutt alt for å få ned summen på prislappen, men strømregningen spiste opp hele studentbudsjettet mitt. Jeg måtte grave fram restene av konfirmasjonspengene mine for å kjøpe mat.
Jeg sover i ullsokker og ullgenser. Stuen er fylt med stearinlys som kanskje gir varme til en kald kropp. Alle metoder, fremgangsmåter og kjerringråd brukes for å takle kulda. Alt som kan gjøres for å unngå å skru opp varmen hjemme.
«Det var så gresselig kaldt. Det snedde, og det begynte å bli mørke kvelden.»
Slik begynner H. C Andersens «Den lille piken med svovelstikkene». Slik begynner også hver vinterkveld hjemme hos meg.
Jeg innrømmer at det å sammenligne meg med piken med svovelstikkene er hakket dramatisk, men man føler seg ganske stakkarslig når man ikke har råd til å ha panelovnen på mer enn 17 grader.
Et år flyttet jeg hele bokhylla mi til vinduskarmen for å hindre snøstormen fra å blåse inn i senga mi
I tre år levde jeg under lavinntektsgrensen på 212 200 kroner for enslige, ifølge SSB. Studenter er aldri med i beregningen på antall fattige her til lands, men per definisjon var jeg altså fattig.
Et år flyttet jeg hele bokhylla mi til vinduskarmen for å hindre snøstormen i å blåse inn i senga mi. I fjor måtte jeg gaffateipe vinduet for å beskytte meg for kalde gufs som snek seg inn gjennom treplankene. Et annet år brukte vi boblejakke på stua og kjøkkenet.
Det er nesten umulig å våkne om morgenen til et frostfylt soverom. Smyger jeg foten ut av dyna, risikerer jeg frostskader og paralyse. Skal jeg ut av sengen må jeg trå varsomt for ikke å gli på det tynne islaget som har lagt seg over parketten. Nesehårene svir, kuldeeksemen er tilbake og jeg regner med at forkjølelsen ikke gir seg før i april.
Jeg er lei av å dra på treningssenteret for å dusje. Jeg er lei av å ha stygt hår fordi jeg ikke tør å sløse strøm på rettetang eller hårføner. Jeg er lei av krangler i kollektivet med en gang noen bruker vannkoker istedenfor gryte til te-laginga.
I år klatret jeg så vidt over fattigdomsgrensa, takket være tre deltidsjobber. Helg, kveld og sommerferie er ofret. Jeg har klart å bli ordentlig rik. Likevel er jeg redd for å ikke kunne betale strømregningen.
At jeg kommer til å tjene godt når jeg er ferdigutdannet, hjelper lite når det er nå jeg sliter med å betale regningene.
Jeg ber på mine knær. Gud? O store regjering? Hvem enn som hører meg. Vær så snill. Jeg orker ikke enda en kald og rådyr vinter. La meg slippe å dra frem gaffateipen i år!