Høgberg blander problemer

Forrige høst var jeg så heldig å følge de gode forelesningene til Benedikte M. Høgberg i statsrett. Derfor var det overraskende da Høgberg søndag publiserte et innlegg med et innhold som mange studenter tar sterk avstand fra. Høgberg blander sammen netthets med konstruktiv kritikk av undervisningen i et konkret fag, konkluderer med at studenter som ønsker pedagogisk undervisning tar lett på rettsstaten, og bør latterliggjøres fordi de ikke er opptatte av kunnskap. Som løsning kutter hun digitale hjelpemidler fra forelesningene. Resonnementene er lite sammenhengende, og basert på feil grunnlag. Tiltakene går ut over studentene, som paradoksalt nok ønsker mer kunnskap. Jeg håper det ikke stemmer med Høgbergs intensjoner.

Bakgrunn: Professorens nådeløse oppgjør med jusstudentene

Klagene på Jodel har dreid seg om lite pedagogiske forelesninger i et bestemt fag, som bidrar til mer forvirring enn grunnlag for tilegnelse av kunnskap. Fakultetet har ikke tatt hensyn til studentenes tilbakemeldinger, noe som har ført til frustrasjon. Kritikken har for det aller meste vært konstruktiv, med få personangrep. Her anser Høgberg enten saklig kritikk som grove personangrep, eller noen få forkastelige innlegg som representative for alle studentenes meninger. Det er urovekkende at en jusprofessor ikke evner å skille mellom disse to argumentasjonsformene, og blander et alvorlig problem – netthat – med et rimelig ønske fra studentene om undervisning som utvikler kunnskapstørsten hun etterlyser.

Det er ingen motsetninger mellom de pedagogiske evnene Høgberg latterliggjør og mer tilgjengelig (i alle betydninger) undervisning på den ene siden, og kunnskapsfokuset på den andre. Fakultetet oppfyller ikke sitt samfunnsoppdrag om studentene ikke får med seg det som formidles. Gode jurister må forstå det grunnleggende innen de ulike rettsområdene, og da er god undervisning, slik som Høgbergs forelesninger frem til forrige fredag, sentralt. Dårligere læringsutbytte gir studentene, rettsstatens fremtidige voktere, et dårligere kunnskapsgrunnlag. Og de som ikke får vært på forelesninger av ulike grunner, eller ikke får med seg alt som sies, de får ingenting av kunnskapen Høgberg så varmt snakker om, når podcastene fjernes. Jeg er sikker på at rettsstatens opphavsmenn, som Høgberg fremhever, hadde vært sjeleglade om de hadde kunnet bruke digitale hjelpemidler til å bedre kunne formidle sine revolusjonerende tanker, og bidra til økt forståelse av idéen om rettsstaten. Høgbergs virkemiddel har ingen saklig sammenheng med pedagogiske hensyn eller personangrep. Det virker både som en logisk feilslutning, og en straff for at Høgberg misliker studentenes kritikk.

Les Høgbergs tale her: Rettsstaten er ikke noe man våkner til og plugger i ørene en fredag formiddag kl 11

Det som kunne vært et oppgjør med netthets har blitt til et feilslått oppgjør med saklig undervisningskritikk. Det som for henne er et latterlig ønske om «underholdende» forelesninger, er for oss et ønske om tilgang til grunnlaget for å tilegne oss kunnskapen. Høgberg misforstår, og viser liten evne til å sette seg i studentenes sted. Den potensielle følgen av Høgbergs endringer er at vi får studenter med dårlig innsikt i jussens kunnskapsverden, i strid med hva hun selv ønsker. Det er en langt større fare for rettsstaten enn noen tilbakemeldinger på undervisningen. Jeg ber derfor Høgberg se mer nyansert på saken. Forhåpentligvis vil hun se at digital og pedagogisk undervisning bare er positivt for universitetets fremste oppgave, spredning av kunnskap, som vi studenter bruker mange timer hver dag på å nyttiggjøre oss av. Er det noe som sikrer rettsstaten, som vi alle – faglig ansatte og studenter – har valgt å bruke resten av yrkeslivene våre på å kjempe for, så er det best mulig tilgang til kunnskapen.

Les også: Jusstudenten Hedda Larsen Borgan mener andre studenter tolker Høgberg i verste mening