Kvinner som elsker menn

Litt over to uker har gått siden jussprofessor Benedikte M. Høgberg ved Universitetet i Oslo (UiO) satte i gang en rekke debatter på én og samme tid, under forelesning en fredags morgen. I det salige debattkaoset som fulgte, ble selve bakteppe for Høgbergs tale borte i alt podcast- og pedagogikkstøyet. Dessverre. For Høgbergs tale kom som et svar på trenden med å latterliggjøre kvinnelige akademikere på Jodel, der hennes kvinnelige kollegaer blant annet har blitt mistenkt for å være kvotert inn ettersom de er så dårlige.

Bakgrunn: Jusprofessor skjelte ut studentene sine i forelesning

Les hele tordentalen her: – Rettsstaten er ikke noe man våkner til og plugger i ørene en fredag formiddag kl 11

De er strengt tatt alt annet enn kvotert inn, våre kvinnelige forelesere. Det skulle ta flaue 176 år fra juridisk fakultet ble grunnlagt, til Lucy Smith fikk slippe inn på professorkontorene i 1987. Heldigvis er forelesningssalene anno 2017 fylt til randen med jenter, eller «flinke piker», som vi gjerne kalles av hvite menn som pusher 50. Og før noen våger kjede meg med argumentet om at vi må ivareta guttene oppi alt dette, så kan jeg trøste med at jentenes forsprang fortsatt er knepent. Og, la oss ikke glemme det: historisk.

Professor Høgberg vet imidlertid at når hun i år, som i fjor, foreleser for et hovedsakelig kvinnelig publikum, så ville søsterparten i salen foretrukket en mannlig foreleser, selv om Høgberg er aldri så bra. Vi er ikke klare over det selv, men gjennom ubevisst å favorisere menn, så spenner vi ben på hverandre på veien mot forelesningspodiet og toppjobbene, mens gutta tusler rolig forbi.

Benedikte Høgberg: – Jeg er blitt en av de minst populære professorene på fakultetet

Det kalles «gender bias», eller kjønnspartiskhet om du vil, og er fenomenet der man har ubevisste fordommer rettet mot et kjønn. En studie fra det franske universitetet Sciences Po, i samarbeid med University of California, viste at kvinnelige studenter som tok en nettbasert kurs rangerte de mannlige instruktørene over de kvinnelige, på spørsmål om alt fra pedagogikk og punktlighet.

Problemet? Instruktørene fulgte samme opplegg, og leverte til samme tid. Den eneste reelle forskjellen var derfor om respondentene trodde de het Paul eller Paula. En studie med over 60.000 respondenter fra UCLA, viste videre at kvinner er langt mer skeptiske til å ha en kvinnelig sjef enn menn, som for så vidt også foretrakk en mannlig sjef. Da de ble bedt om å forklare hvorfor, kom det frem at flere fryktet en kvinnelig sjef ville være tverr, emosjonell, ja rett og slett en bitch.

Flere reagerer på jussdebatten:

Jusstudent: – Vi må skjerpe oss

Jens Lægreid: – Alle dør i skyttergravskrig

Venstrealliansen: – Høgberg skjærer en hel generasjon over én kam

Jusstudent: – Høgberg blander problemer

Vår favorisering av menn også på universitetet, er noe vi snakker for lite om. Bare se til våre egne rektorvalg, der kun nevnte jussprofessor Lucy Smith har fått ta heisen til toppetasjen. Flere mener modellen med valgt, ikke ansatt rektor er problemet, fordi flere kvinner ville tørre å stille dersom de slapp valgkamp. Vel, er ikke heller problemet at det er en opplest og vedtatt sannhet at dyktige kvinner generelt sett er mindre populære? Og at dette er noe alle vet?

Kanskje må vi ta våre historieløse jodlere på ordet, og faktisk kvotere inn kvinner i toppsjiktet, selv om det er langt fra moro. Når det gikk nesten 200 år på juridisk fakultet før en kvinne fikk brøytet seg inn, så sier det noe om det skyhøye nivået på kvinnene som er der i dag. Skjønt, det sier også noe om at det faller en gruppe menn tungt for brystet å sette døra opp for en kvinnelig kollega. Når vi i tillegg vet at kompetente kvinner blir uglesett av sine medsøstre, ja da er kanskje tiden inne for å tvinge alle til å tenke nytt.

Ikke lei av jussdebatter? – Det kan ikke bare være polohestenes ambassadører som blir advokater og dommere

Les svaret fra jusstudenten Daniella Rivera: – Jeg lurer på hvor dette hatet mot jusstudenter kommer fra?

For til syvende og sist finnes det bare én måte å knuse fordommer på: Vi må lære våre begrensninger å kjenne, og vi må få våre fordommer motbevist. Så se å få inn en Høgberg på alle fakulteter, inn i alle styrer, debattpaneler, seminarrom og forelesningssaler så fort som overhode mulig. For uavhengig om man er enig eller uenig i virkemidlene, så har jammen Høgberg tatt kampen for kvinnene rundt seg. Og har du et problem med måten det gjøres på, så kan du legge fra deg telefonen og ta diskusjonen med henne direkte. Høgberg har vist at hun mer enn tøff nok – Er du?

Les også: – Jeg var så misfornøyd at jeg vurderte å slutte første året