– Dette er studentenes kamp

Det tok ikke lang tid fra Ove Kenneth Nodland (42) begynte på jusstudiene til alarmbjellene begynte å ringe. Nodland kom til Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) med en master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oxford i England i bagasjen.

Herfra fikk han godkjent flere fag, men først etter flere klagerunder. Kort tid etter møtte han imidlertid en studiekollega som hadde gått nøyaktig samme studium som ham, men som hadde fått avslag.

Nodland mistenkte at forskjellen skyldtes lovbrudd i saksbehandlingen. Da tok han affære. Etter å ha gjennomgått UiOs behandlingspraksis for godkjenning av utenlandsstudier, leverte han for to uker siden et historisk søksmål på 555,2 millioner kroner mot UiO, meldte Aftenposten mandag.

Summen tilsvarer økonomisk erstatning for 2000 studenter som han mener feilaktig har fått avslag på godkjenning av utdanning fra utlandet de siste 20 årene.

– Manglende system

I Europa er fagoverføring på tvers av landegrenser regulert av Lisboa-konvensjonen, hvor samtlige europeiske land, foruten Hellas og Monaco, er parter. Godkjenning av utdanninger fra utlandet skal være en standardisert prosess, hvor rettsreglene skal tolkes likedan for hver sak. Dette gjelder også England og Norge, og Nodland og kollegaens forskjellige vedtak pekte dermed mot brudd på konvensjonen.

Etter å ha gjennomgått 758 søknader til UiO om godkjenning, fant Nodland at hele 98 prosent av vedtakene manglet henvisning til lovhjemmel, altså juridisk begrunnelse for sakens utfall. Vedtakene varierte stort både innad i og mellom fakultetene. I 165 saker var søknaden avslått for et europeisk land, til tross for Lisboa-konvensjonen stadfester at utdanningen skulle vært godkjent, ifølge Nodland.

– Dette er ikke bare systemsvikt. Dette er fravær av system, sier han til Aftenposten.

Rimelig å ta til retten

Når Nodland krever økonomisk erstatning for studentene, er det på bakgrunn av at studenter som har fått feilaktig avslag, har måttet studere mer, og i noen tilfelle lenger, enn dersom UiO hadde tolket rettsreglene slik Nodland mener er korrekt.

– Når du tenker hva en høyutdannet tjener et halvår av sitt aktive yrkesliv, og ganger dette med 400, blir det ganske mye penger, forteller Nodland på telefon til Universitas.

Han påpeker at summen på 550 millioner er et konservativt estimat. Gruppesøksmålet han fører for 2000 studenter kommer på bakgrunn av et anslag på 100 studenter som har fått feilaktig avslag årlig, over 20 år. Estimatet er at en femtedel av disse har måttet utsette studiene med et semester i snitt.

– Inntil UiO gir oss oversikt over fullstendig antall søkere, har vi tatt noen forbehold, presiserer han.

Oline Sæther, leder i Studentparlamentet ved UiO og påtroppende leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO), mener det er rimelig at spørsmålet går til retten. Hun legger til at det ikke er første gang UiO har anvendt rettsreglene urimelig overfor studentene.

– Du har en tidligere sak ved UiO der en student ble feilaktig utestengt fra universitetet i to semestre, og ble pålagt taushetsplikt i etterkant av erstatningsutbetaling, noe de ikke har grunnlag for å gjøre. Så en annen sak der en syk medisinstudent feilaktig mistet studieplassen sin, som hun fikk tilbake senere. UiO har flere gode rutiner for å informere studenter om rettighetene deres, men noen ganger trår de feil, og det får alvorlige konsekvenser for dem det gjelder.

– Studentenes kamp

– Dette er studentenes kamp, fastslår Nodland.

– Meg bekjent har studenters rett til godkjenning aldri tidligere vært prøvd for norske domstoler. Det siste døgnet har det ramlet inn meldinger fra folk som forteller om egne kamper mot godkjenningssystemet. Gruppesøksmål lar oss holde universitetet ansvarlig i fellesskap.

– Ser du deg nødt til å gå til søksmål fremfor å løse dette internt i universitetssystemet?

– Jeg har uttømt det som er av klagemuligheter. Jeg la frem min sak på en saklig måte, og var opp i Den sentrale klagenemnd to ganger. Jeg ba fakultetet og ledelsen om møter jeg ikke fikk. UiO har hele tiden vært skråsikre på at de gjør alt riktig. Retten var absolutt siste utvei, forteller Nodland.

– Til sist tror jeg det er viktig å poengtere at hvis retten finner UiO erstatningspliktige, så er det jo staten som dekker dette. Det blir ikke UiO som må inn og kutte stillinger eller tilbud til studenter, avslutter han.

UiO foretar per nå en vurdering av søksmålet.

– Vi bekrefter at vi har mottatt stevningen, og har ingen kommentarer på nåværende tidspunkt, opplyser de til Universitas over telefon. Søksmålet ligger foreløpig til behandling i Oslo tingrett, med svarfrist for UiO den 2. juni.