1 av 20 har jukset på eksamen
Langt flere enn de som tas i fusk ved UiO innrømmer å ha jukset på eksamen. Minst 9 av 10 juksere slipper unna. Gjennomsnittlig jukser 1 av 20 studenter. For studentene som oppgir Frp eller Venstre som partipreferanse er tallet dobbelt så stort.
– Det er nedslående at så mange sier at de jukser, sier Monica Bakken, Studiedirektør ved Universitetet i Oslo (UiO).
Fem prosent av norske studenter innrømmer å ha jukset på eksamen. Dette kommer fram i en undersøkelse utført av Sentio for Universitas. Av UiOs omtrent 28 000 studenter vil dette i dag tilsvare rundt 1400 studenter.
Universitas skrev forrige uke om [«Petra» som jukser på minst én eksamen i semesteret](1), og om at stadig færre studenter blir tatt i juks ved UiO. Tall fra UiOs klagenemd viser at universitetet bare har tatt mellom 15 og 30 studenter i året for juks siden 2004, totalt 132 studenter på seks år. Det betyr at minst 9 av 10 slipper unna med fusk.
Sterkt fokus på juks ved UiO
Bakken tror det er en økende tendens til å ta snarveier i samfunnet som en helhet, ikke bare i utdanningssektoren.
– Juksesaker er det jeg har blitt intervjuet mest om av pressen de to siste årene, sier Bakken.
Hun forteller at UiO jobber hardt med kontroller, gjennom elektronisk plagieringsverktøy, i eksamenslokalene, og med holdningsskapende arbeid. Det er også vesentlig å lære opp nye studenter i kildebruk. Mange som kommer rett fra videregående vet ikke hva som anses som juks, ifølge Bakken.
– Vi må fortsatt ha sterkt fokus på juks, og vi må intensivere både holdningsarbeidet og kontrollene som utføres. Vi må holde trykket oppe. Spesielt er det viktig å trappe opp bruken av plagieringsverktøy.
KD ikke bekymret
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD) Kyrre Lekve kan fortelle at KD ikke ser på juks i utdanningssektoren som et stort problem.
– Man kan helt sikkert bli bedre, men man kan aldri ta alle som jukser.
Kyrre Lekve, statssekretær i kunnskapsdepartementet
– Det er store gradsforskjeller i hva folk legger i begrepet juks. Man kan helt sikkert bli bedre, men man kan aldri ta alle som jukser, sier Lekve.
Lekve mener at de metodene man i dag har for å forhindre juks er gode nok.
– Det er studentenes moral som til syvende og sist er det avgjørende her, uansett hvilke mekanismer vi setter i gang. Det store bildet er at 95 prosent ikke jukser, sier han.
Studentrepresentantene opprørt
Leder i Studentutvalget ved Det samfunnsvitenskapelig fakultet (SV) ved UiO Knut Ulsrud mener at tallene viser at kontrollrutinene ikke er gode nok.
– Systemet er åpenbart utilstrekkelig når det viser seg at så mange kommer unna med juks, sier Ulsrud.
Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er leder i Studentutvalget Ingunn Sandberg enig med Ulsrud.
– Hvis disse tallene stemmer, synes jeg det er helt forferdelig, sier Sandberg.
Ulsrud også misfornøyd med kontrollen under de skriftlige eksamenene ved SV-fakultetet.
– Det er nødvendig med bedre opplæring og oppfølging av eksamensvaktene, sier han.
– Fakultetene må ta ansvaret
Studiedirektør Bakken mener at kvaliteten på kontroll i eksamenslokalene er gjennomgående god, men sier allikevel at kontrollen eksamensvaktene utøver kan variere fra fakultet til fakultet.
– Det sjekkes grundig under skriftlig eksamen. Til og med toalettene undersøkes for jukselapper før, under og etter eksamen, sier hun.
Men det er hvert enkelt fakultet som har ansvar for sine eksamensvakter.
Avdelingsleder ved fakultetsadministrasjonen på SV-fakultetet Tone Vold-Johansen mener at eksamensvaktene de har er kompetente.
– Vi stiller krav til eksamensvaktene våre. De må gjennom et strengt intervju, og de skal være oppegående, sier hun.
Snakket sammen på do
Professor Trond Nordby ved Institutt for statsvitenskap kan imidlertid bekrefte at eksamensvakter ikke alltid gjør jobben sin. Han kan fortelle at han en gang avslørte to studenter som jukset på toalettet i Frederikkebygningen.
– Det stod to studenter og snakket høylydt sammen inne i en bås. Jeg sa fra til eksamensvaktene som stod utenfor toalettet, men det virket ikke som de brydde seg, sier han.
– Men ellers har jeg aldri sett noe særlig til juks blant studenter, selv om jeg har vært sensor i mange år, sier Nordby.
Han forteller imidlertid at han ikke bruker plagieringsverktøyene som er tilgjengelige ved UiO i noen særlig grad.
– Jeg har ikke følt noe spesielt behov for det.
Verre i resten av landet
Ved de andre store universitetene i landet tas det enda færre juksere enn ved UiO. De siste seks årene har Universitetet i Bergen og NTNU til sammen tatt 142 studenter for juks, altså omtrent det samme antallet som UiO har tatt alene i løpet av disse årene.
Kyrre Lekve mener allikevel at institusjonene gjør en god nok jobb.
– Jeg tror at det arbeidet som er satt i gang vil gi gode resultater fremover, sier han.
Monica Bakken mener også at det ikke er så mye mer enn det de allerede gjør, som kan gjøres.
– Vi gjør det så bra vi kan, ut i fra det vi kan gjøre, sier hun.
– I de utsatte partienes ungdomsorganisasjoner er man forbauset over disse tallene. Her mener man at det ikke er noen grunn til at moderpartiene deres skulle tiltrekke seg spesielt uredelige personer.
– Dette overrasker meg stort.Vi er et parti som er opptatt av lov og orden, sier leder i Fremskrittspartiets Ungdom, Ove Vanebo.
En av ti studenter som stemmer Venstre jukser, ifølge Sentio-undersøkelsen. For Fremskrittspartiet (Frp) er tallene på hele tolv prosent. Blant de fleste andre politiske partier ligger tallet på mellom null og tre prosent av studentene som stemmer på dem.
– Både Venstre og Frp er partier som er opptatt av individuell frihet, men betyr ikke at det er snakk om en frihet til å jukse, sier Vanebo.
Leder i Unge Venstre Anne Solsvik mener at det er trist hvis deres velgere jukser mer enn andre.
– Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, det var kjedelig å høre, sier hun.