– Vi må aldri se idretten med naive øyne

Norges idrettshøgskoles (NIH) 40-årsjubileum skal feires ved flere anledninger i løpet av høsten. Når rektor Sigmund Loland tenker over skolens betydning fra oppstarten og frem til i dag, trekker han frem samfunnsrollen og koplingen mellom idrett og politikk som et av de viktigste feltene.

– Vi må aldri se på idretten med naive øyne og tro at den utgjør en apolitisk sfære. Det er viktig å være klar over at den er politisk: Først da kan vi realisere de mange flotte verdiene som ligger latent i idrettsaktivitet, sier Loland.

Den viktigste oppgaven for NIH er å styrke kunnskapsgrunnlaget for idrettsfeltet som kroppsøving, fysisk aktivitet, mosjon, idrett og friluftsliv, samt å utdanne dyktige mennesker til idrettsfeltet. Men rektoren mener samfunnet trenger noen som tar tak i idretten på ansvarlig vis.

– Dersom vi mener at politikk innebærer bruk av makt og myndighet til å fordele goder og byrder i et samfunn, er definitivt idrett en del av politikken. I norsk idrettspolitikk er et av slagordene «idrett for alle». Alle skal ha tilgang til anlegg og tilrettelegging for aktivitet.

I en videre kontekst viser Loland til IOC som driver internasjonal storpolitikk når de fordeler de olympiske leker som eksempel på idrett som politikk.

– IOC må balansere hårfint for ikke å bli politisk utnyttet, det så vi ved OL i Beijing.

Idrett prioriteres lavt

Ved årets immatrikulering ved NIH ble Grete Waitz utnevnt som en av tre æresdoktorer. Hun benytter også muligheten til å sette fokus på samfunnet og politikken i yrket hun selv er utdannet til.

– Jeg synes kroppsøving burde bli prioritert mer i skolen, vi vet at barn trenger mer mosjon i dag, samtidig som at det er for få gymtimer. For mange av de som blir utdannet til kroppsøvingslærere har andre jobber fordi dette yrket er for slitsomt og dårlig betalt, sier hun.

Viktigheten av kroppsøving står også sentralt for rektor Loland som mener faget bør prioriteres høyere.

– Man blir hjernevasket i det offentlige rom når det gjelder fokusering på et kroppsideal som er helt urealistisk. Skolen skal utdanne helhetlige mennesker, som blir glad i bevegelse og egen kropp. Kroppsøvingsfaget blir prioritert altfor lavt, alle fag i skolen er like viktige, sier Loland.

Vil sette folket i bevegelse

Loland mener NIH kan bidra med kunnskap om helse til en befolkning som blir stadig mer overvektig.

Han legger vekt på at det er opp til den enkelte å trene, men at myndighetene må legge til rette for bevegelse ved å etablere en god infrastruktur.

– Å sykle i Oslo er en risikosport, sier han.