Liten og seiglivet

Vet du ikke om det er flo eller fjære, hvor Venus står på himmelen, eller hvilken dag Ramadan faller på? Fortvil ikke! Almanakk for Norge har fungert som et lite, bærbart Wikipedia for nordmenn i 200 år.

Lommealmanakken bistod våre forfedre med alt fra livredning, forebygging av tuberkulose, telefontakster til potetdyrking. Men den lille røde (eller den nynorske grønne versjonen) kan kunsten å overleve. Foreløpig lever den i beste velgående som pocketutgave. Etter planen skal den også lanseres som app.

Pustet Bibelen i nakken

– Den lille boken var fast inventar i de fleste hjem, sammen med Bibelen og salmeboken, forteller juss-professor og medlem i Universitetet i Oslos almanakk-komité, Kirsti Strøm Bull.

På et tidspunkt ble salgstallene for almanakken kun slått av Bibelen. Det ble festet minst like stor lit til den vesle almanakken som til de hellige skriftene.

Feil i almanakken kan få uante følger. På 1980-tallet måtte almanakk-komitteen betale boten til en fisker som hadde fisket med feil garntype, etter at fiskeren hadde lest i almanakken at denne var lovlig.

Kjemper tappert mot Internett

Mens almanakken i 1945 hadde et svimlende opplag på 130 000 eksemplarer, er det nå redusert til 55 000.

Har almanakken sjanse til å overleve i smarttelefonens tidsalder? Astronom og redaktør av Almanakk for Norge gjennom 20 år, Kaare Aksnes, er uenig i at teknologien danker ut den vesle lommealmanakken.

– Almanakkens fordel er at du kan sitte og bla i den fram og tilbake. I almanakken kommer du over interessante ting som du ikke nødvendigvis leter etter. Du kan ikke bla på samme måte med en smarttelefon.

Astronomen vedgår likevel at det kan være en ulempe at fakta ikke kan rettes opp digitalt.

– Noen leser almanakken som fanden leser Bibelen. Er det noe som er feil kan du være sikker på at vi blir gjort oppmerksomme på det, forteller Aksnes.

Almanakk-monopol

Den lille røde almanakken utfordres ikke bare av Internett, men også av andre almanakker. I 1987 fratok Konkurransetilsynet Universitetet i Oslo (UiO) eneretten til å utgi almanakker, og dermed ble almanakk-monopolet fra 1814 oppløst. Etter 1987 ble den tradisjonsrike boka skubbet ut over sidelinjen av andre større almanakker.

Men så lenge almanakken har et driftsoverskudd på rundt 300 000 årlig, har ikke almanakk-komiteen noen planer om å gi tapt for større aktører.

– Den største grunnen til ikke å legge den ned, er at jeg ikke vet om noen annen publikasjon som har årgang 200. Så lenge vi ikke pådrar oss direkte utgifter, bør vi fortsette å utgi almanakken, fastslår Strøm Bull.