Kun én studentgruppe får lønnet praksis

Journalistikkstudent Regine Lund Kristensen (20) anser seg selv som heldig.

Hun tilhører nemlig studentgruppa ved Oslomet som får lønn mens de er i praksis. I høstsemesteret tilbragte hun ti uker hos nettavisen forskning.no. Der fikk fikk utbetalt 40 prosent av journalisters grunnlønn.

– Vi får utdelt en veileder, men utover dette er det ikke stort forskjell på oss praktikanter og de øvrige journalistene. Vi skriver våre egne saker, noe som jeg tror er den viktigste grunnen til at vi har lønnet praksis, forteller hun.

Dette kan andre studenter på storbyuniversitetet se langt etter. Ifølge seniorrådgiver ved Oslomet Åshild Losnegard er det kun journalistikk og fotojournalistikk som får lønnet praksis. Praksisordningene bestemmes av de enkelte studieprogrammene gjennom programplaner eller nasjonale retningslinjer som fastsettes av Kunnskapsdepartementet.

Ulønnet arbeidskraft

Nederst i Pilestredet i P32 møter Universitas tre sykepleierstudenter som arbeider flittig med bacheloroppgaven som skal leveres om drøyt to måneder.

Halvparten av studiet i sykepleie består av praksis. Det tilsvarer 48 uker fordelt på tre år.

Gunhild Røse (21), Silje Tengesdal (21) og Selma Eggen (22) forteller at de som hovedregel lærer mye av tiden i praksis, men at det hender de blir sett på som ekstra arbeidskraft, heller enn studenter som er der for å lære.

– En gang ble jeg satt til å rydde et utstyrsrom. Det er stor påkjenning på dem som arbeider i helsevesenet, så fra deres side skjønner jeg jo at de legger slike oppgaver på oss, forteller Gunhild Røse.

– Det hender også at andre helsearbeidere sier det er bra at vi kommer, fordi de virkelig har behov for ekstra hender, supplerer Silje Tengesdal.

Til tross for at studentene opplever å bli sett på som arbeidskraft, erfarer de ikke at studentene snakker om potensialet for lønnet praksis.

– Spørsmålet om lønnet praksis er ren ønsketenkning. Det å være ute i praksis uten lønn blir presentert som en selvfølge, sier Silje Tengesdal.

Studentene skulle likevel ønske at lønnet praksis var en realitet. De forteller at en av hovedutfordringene med at store deler av studiene består av praksis, er at det vanskelig lar seg kombinere med deltidsjobb – noe de er helt avhengige av for å få det til å gå rundt.

Ifølge Røse, Tengesdal og Eggen er det en uttalt anbefaling fra universitetet om at de ikke bør jobbe andre steder i løpet av praksisperioder for å kunne fokusere på egen læring. Denne anbefalingen er det ikke alle som følger.

– Jeg må jobbe ved siden av studiene, også under praksis, hvis ikke får jeg det ikke til å gå rundt økonomisk, sier Eggen.

Dette er en stor belastning for studentene. De forteller at de ofte har lang reisevei til praksisstedet, og at de samtidig må skrive oppgaver, vurderinger og lese til eksamen.

– Jeg ble kjempesliten av å være i praksis. Når du står opp halv seks hver dag og ikke er hjemme igjen før klokka fem, har du ikke mye overskudd til å sette deg ned og studere etterpå, sier Røse.

Ifølge studentene får de lite forståelse fra Oslomet om at belastningen er for høy og at det er nødvendig å arbeide ved siden av studiene. Med lønnet praksis ville i alle fall deler av problemet blitt løst:

– Det ville vært ideelt dersom lønnet praksis ble innført. Jeg ser for meg at flere studenter ville startet på studiet, samtidig som det ville vært motiverende for oss som allerede går her. Med litt lønn ville mye vært gjort, man kan jo ikke leve uten ekstra inntekt i Oslo, sier Røse.

Se hva Oslomet svarer lenger ned i saken.

Forhandlet frem av fagforeningen

Journalistikkstudentene får lønn under praksis som følge av en avtale forhandlet frem av Norsk Journalistlag (NJ). Universitas har spurt sykepleiernes fagforbund, Norsk Sykepleierforbund (NSF), om hvorfor sykepleierstudenter ikke har den samme ordningen.

– Det er i all hovedsak to hovedgrunner til det. Det ene er at vi ser på praksis som en læringssituasjon hvor man er student, og praksisen teller da som en del av studieløpet, og skal derfor være ulønnet, sier nestleder i NSF Kai Øivind Brenden på telefon til Universitas.

Den andre årsaken er at de vil forhindre at studenter blir urettmessig brukt som arbeidskraft der arbeid, fremfor læring, står i sentrum.

Brenden er helt tydelig på at dersom studentene likevel skulle oppleve å bli brukt som arbeidskraft, oppfordrer han studentene til å ta kontakt med skolen, universitetet eller NSF student, som kan følge opp slike saker.

– Vi opplever også at det beklageligvis ikke legges godt nok til rette for tid til veiledere til å følge opp studentene. Dette bidrar jo klart til at praksistiden oppleves som belastende og stressende for studentene, men sykehusene har også et ansvar for å tilrettelegge, mener Brenden.

Foreløpig ikke et tema

Lenger opp i Pilestredet kommer Universitas i kontakt med noen godt studerte fjerdeårsstudenter på grunnskolelærerutdanningen. De har til sammen 24 uker med praksis totalt gjennom sitt femårige studieløp, forteller de.

På spørsmål om praksisen burde være lønnet, sier lærerstudentene at det foreløpig ikke har vært et tema hos dem.

– Jeg har mye mer sympati for sykepleierstudentene enn oss. At de har så mye praksis uten at de får lønn for det, det går faktisk ikke an, sier Mathias Bergan Paus.

Medstudent Åsne Hauso Øie vektlegger viktigheten av praksis som en gylden mulighet til å lære, men anerkjenner også at det er varierende i hvilken grad dette fungerer i alle tilfeller.

– Det er utbredt god holdning om at praksis er praksis, man skal ikke bli brukt som en vikarlærer. Jeg tror absolutt på det sykepleierstudentene sier, de blir nok mer utnyttet, sier Hauso Øie.

Likevel åpner lærerstudentene opp for at lønnet praksis kan være med å gi studentene mer handlingsrom til å utfolde seg som studenter, og samtidig gjøre opp for tapt inntekt fra deltidsjobb under praksisperioden.

– Hadde vi hatt lønnet praksis, ville den generelle motivasjonen for å studere vært høyere. Vi ser at de fleste studentene er fraværende på campus på dagtid, siden de fleste er på jobb. Med lønnet praksis kunne vi omfavnet studentidentiteten og brukt mer tid på å diskutere fag. Det er noe ved studenttilværelsen som mangler slik det er nå, sier Sara Werenskiold.

Leder av Pedagogstudentene Lars Strande Syrrist sier de anser praksisperioden for å være et læringsforhold, og ikke et arbeidsforhold.

– Det at studentene melder om økonomiske utfordringer knyttet til praksisopphold, er et tegn på for lav studiestøtte, noe regjeringen har ansvar for, sier Syrrist på spørsmål fra Universitas om lønnet praksis er veien å gå.

Vil bistå i arbeidet for bedre betingelser

Marit Kirkevold, Instituttleder for Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Oslomet, svarer følgende på kritikken fremmet av sykepleierstudentene:

«På sykepleierutdanningen er vi svært opptatt av at studentene er i praksis for å oppnå læringsutbyttene som kreves for å bli autorisert sykepleier, og ikke for å være billig arbeidskraft», skriver hun i en e-post til Universitas.

Hun skriver at Oslomet tar det på alvor når studentene melder tilbake at dette er noe de opplever. Kirkevold skriver at de har stor forståelse for at sykepleierutdannningen er krevende, og at mange studenter må jobbe ved siden av fordi det er vanskelig å klare seg på studielånet alene.

Hun mener derimot at dette ikke er et problem Oslomet kan løse alene:

«Dette er en studentpolitisk sak som må tas gjennom studentpolitiske organer. Når studenter får lønn under utdanning, erfarer vi at det er arbeidsgiver som bestemmer hva de lærer, ikke programplanen. Derfor er det viktig å kjempe for gode studentbetingelser. Dette arbeidet vil vi gjerne stå sammen med studentene om», skriver hun avslutningsvis.