NYANSATT AKADEMIKER: Jeg fikk stillingen fordi jeg hadde en generell akademisk kompetanse, sier Sjur Hevrøy.

Akademikere ansettes som aldri før

Akademisk kompetanse etterspørres i den offentlige sektoren.

Publisert Sist oppdatert
NYANSATT AKADEMIKER: Jeg fikk stillingen fordi jeg hadde en generell akademisk kompetanse, sier Sjur Hevrøy.

Statistisk Sentralbyrås (SSB) arbeidskraftundersøkelse for 2009 viser at akademikere ligger godt an i arbeidslivet for dagen. Mens den totale sysselsettingen har gått ned med 16 000 personer har sysselsettingen i yrker med akademisk bakgrunn har økt med 25000 personer sammenlignet med 2008. Blant de nyansatte akademikerne har antall tilsatte spesielt økt innenfor to sektorer: saksbehandlere i offentlig administrasjon og i helseyrker.

– Finanskrisen har ikke rammet folk med høy utdanning, sier rådgiver i Statistisk Sentralbyrå Inger Håland.

Offentlig sektor styrkes

Sjur Hevrøy, tidligere masterstudent i filosofi fra Universitetet i Oslo (UiO) en av de mange nyutdannede akademikerne som har fått jobb den siste tiden.

Han fikk jobb som saksbehandler i Utenriksdepartementet i desember 2009 og forteller at de fleste fra hans kull i filosofi høsten 2008 ikke søkte stillinger som offentlige saksbehandlere, men heller tok videre utdanning eller søkte som stipendiater. Nå ser han en generell tendens til at mange studenter med bakgrunn fra Det humanistiske fakultet jobber i NAV, som nettopp saksbehandlere.

Inger Håland er rådgiver for arbeidsmarkedsstatistikk i SSB, og står bak undersøkelsen. Hun forklarer utviklingen ved å henvise til tiltak fra regjeringen.

– I forbindelse med finanskrisen ble det bestemt fra regjeringens side at det offentlige arbeidsmarkedet skulle styrkes. Dette ser vi utslaget av nå, sier hun.

Saksbehandling er en karrierevei

Gisle Hellsten, leder ved Karrieresenteret ved UiO, synes det er gledelig at det ansettes flere akademikere.

– Saksbehandling er en kjent karrierevei for nyutdannede akademikere, sier han.

Han tror utviklingen vil fortsette.

– Stadig flere har akademisk utdanning og arbeidslivet etterspør nå en høy formell kompetanse, sier Hellsten.

Dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Knut Heidar forklarer tallene både ved å vise til en generell økning av mastergrader og at departementene nå etterspør en analytisk kompetanse.

– I tillegg til regjeringens krisepakke til offentlig sektor, viser de høye ansettelsestallene at den offentlige sektoren har fått et større behov for strategisk og økonomisk kompetanse. Denne kompetansen innehar samfunnsvitere og til dels humanister.

– Tallene reflekterer rett og slett at den offentlige virksomheten har blitt bredere og mer kompleks, mener han.

– I stand til å lære

Nyansatte Hevrøy skal jobbe på operasjonssenteret i seksjon for konsulære saker i Utenriksdepartementet.

– Det handler rettere sagt om nordmenn som har trøbbel i utlandet. Vi skal bistå og gi råd.

Han syns tallene fra Statistisk Sentralbyrå er gledelige.

Om du har en mastergrad i dag, kan du gjøre hva som helst, for du er i stand til å lære.

Sjur Hevrøy, nyansatt akademiker

– Vi ser at vi nærmer oss systemet i Storbritannia. Om du har en mastergrad i dag, kan du gjøre hva som helst, for du er i stand til å lære. Saksbehandling går ut på å lære seg et regelverk, og å forholde seg til dette, sier han.

Kirsti Billington er seniorrådgiver i Rekrutteringsseksjonen til Utenriksdepartementet. Hun opplyser at det utover opptak av aspiranter til utenrikstjenesten også er kandidater med akademisk bakgrunn som søker andre stillinger. Disse blir ansatt i stillinger med oppgaver knyttet til konsulært arbeid og utlendingsfeltet.

– I et stramt arbeidsmarked stiller kandidater med akademisk kompetanse

høyt hos oss, sier Billington.

Får attraktive yrker

Knut Aarbakke er leder av fagorganisasjonen Akademikerne. Han viser til undersøkelser som viser at norsk næringsliv vil ha et stort behov for kvalifisert arbeidskraft i fremtiden.

Aarbakke sier at det nå trengs en vekst i sysselsetting også i privat sektor, slik at den nødvendige balansen i verdiskapningen gjenopprettes. Akademikere har heller ikke noe å frykte etter det som skjedde under finanskrisen, mener han.

– De fleste som har vært permittert har nå kommet inn igjen på arbeidsmarkedet. Vi ser at sektorer vi fryktet for, som for eksempel arkitektene, er nå tilbake igjen i arbeid. Det er en god temperaturmåler.

Aarbakke minner om at effektene i bedrifter som sliter blir mindre for akademikere enn for andre typer ansatte.

– Når til og med nyutdannede akademikere får attraktive og relevante yrker, ser vi lyst på akademikernes framtid i arbeidslivet, avslutter han.

Powered by Labrador CMS