Yrkesfag danker ut akademia
Arbeidsgivere vil heller ha arbeidere med kort og praktisk utdanning enn bachelor- og masterstudenter.
Arbeidsgiverne ønsker seg ansatte med yrkesfag- og fagskolebakgrunn viser årets kompetansebarometer. Det er Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som har spurt sine medlemmer hva de har behov for i fremtiden. Studenter med universitets- og høyskolegrader kommer på tredjeplass.
Trengs ikke
Are Turmo, direktør for kompetanseavdelingen i NHO, forteller at behovet er stort for yrkes- og fagskoleutdannende.
– Det er få som velger fagskoleutdanning sammenlignet med høyskole- og universitetsutdanning. Det er behov for mange ulike typer kompetanse, men få er klar over hvor stort behov det er for ander typer utdanning enn den fra universitet.
Turmo mener at grunnen til at få velger fagskoleutdanning i første omgang skyldes dårlig informasjon om studietilbudet. Han mener også at lav status kan være en del av forklaringen.
– Det har vært en del negativ oppmerksomhet rundt yrkesfagene, men det er heldigvis i ferd med å endre seg. I offentligheten har det vært mye fokus på høyt frafall blant elever på slike utdanninger. Utfordringen til yrkesutdanningene er mangel på informasjon om utdanningene og mangel på informasjon om muligheter for videreutdanning, sier han.
Les også: [Utdanningene som sikrer deg jobb](1)
Smartere utdanning
NHO-leder Kristin Skogen Lund mener yrkesutdanningen er svært relevant for mange bedrifter fordi den er så yrkesrettet.
– Store deler av utdanningen foregår også gjennom opplæring i bedrift, sier hun.
Skogen Lund mener at etterspørselen handler om at yrkesrettet utdanning legger godt til rette for videre kompetanseutvikling etter man har kommet i jobb.
– Bør vi få elever til å velge fagskoleutdanning heller enn for eksempel statsvitenskap?
– Det er klart at det er behov for langt flere fagskolekandidater, uten at jeg vil peke ut statsvitenskap spesielt som det faget som bør velges bort. Behovet for fagskolekandidater er størst innenfor naturvitenskapelige fag, tekniske fag og håndtverksfag.
Bygg og anleggsbransjen er i ferd med å bli landets største næring og Norge vil de neste 15 årene ha behov for 90.000 nye fagarbeidere
Anne Thorbjørnson, HR-direktør i Veidekke ASA
– Se til markedet
Skogen Lund mener at det er viktig å se på den langsiktig etterspørselen i arbeidsmarkedet når man skal velge utdanning. Hun påpeker at behovet for fagarbeidere og yrkesutøvere i helsesektoren vil øke i årene fremover. Likevel utelukker hun ikke at elever også må ta utgangspunkt i egne evner og interesser. NHO-lederen viser til undersøkelser der det kommer fram at studentene i høyere utdanning ønsker mer arbeidslivsrelevans.
– For dem som ønsker en kortere og yrkesrettet utdanning vil fagskoleutdanning kunne være et godt alternativ til en bachelor eller mastergrad.
Mangler kompetanse
Veidekke ASA er medlem av NHO og er en av bedriftene som har svart på spørreundersøkelsen. HR-direktør i Veidekke, Anne Thorbjørnson forteller at bedriften i årene fremover vil ha et stort behov for ingeniører og fagarbeidere innen bygg og anlegg.
– Bygg og anleggsbransjen er i ferd med å bli landets største næring og Norge vil de neste 15 årene ha behov for 90.000 nye fagarbeidere, sier hun.
Veidekke er derfor svært opptatt med å få flere til å velge en yrkesrettet utdanning.
– Vi har i disse dager lansert en kampanje for å inspirere ungdom til å velge fagutdanning. Vi henvender oss til alle de som elsker å bygge og som ønsker å fortsette med det. Budskapet om sikker jobb, spennende oppgaver og god lønn er viktig at både ungdom og foreldre er klar over, sier hun.
Jobben er bankers
På Ullevål ligger Etterstad videregåendeskole. Skolen tilbyr et bredt spekter av yrkesfaglige utdanningsretninger. Inne på et industrimekaniskverksted jobber Stian Magnus Oskarsen (19) og Ludvig Faukland Karlstad (17) med noe som heter et delehode som brukes for å lage identiske hull på en aksel.
Stian tviler på at han vil ha vanskeligheter med å skaffe seg jobb etter han er ferdig utdannet.
– Planen er å ta fagbrev i industrimekanikk og i automatisering. Med disse kombinert er det ikke noe problem for meg å få meg jobb.
Ludvig går teknikk og industriell produksjon. Han sier at dette er en yrkesutdanning som gir ham mulighet til å jobbe i mange forskjellige næringer.
– Jeg vet ikke akkurat hvordan arbeidsmarkedet ser ut nå, men jeg regner egentlig med å få meg jobb med en gang. De fleste arbeidsgiverne som gir deg lærlingplass er interessert i å ansette deg etter man har fått fagbrev.
Stian ser for seg at videreutdanning får han mens han er i arbeid. Universitetsutdanning er ikke noe han tenker han trenger for å få en god jobb.
– Planen er jo å ta to fagprøver, og det andre fagbrevet regner jeg med at arbeidsgiveren vil tilby meg.
Ludvig sier han ikke hadde orket tre år til med å sitte stille, det var motivasjonen bak hans valg om å gå yrkesfagligvideregående.
– For meg blir det nok rett ut i jobb. Det å være i lære er en del av utdanningen og ofte får man jobb i bedriften man er lærling i.
Universitetsutdanning har han knapt nok vurdert.