Jobber for penger, ikke erfaring

– Blant dem som har måttet ha deltidsjobb på mitt studie, er det mange som har falt fra. Det forteller Maha Riazi (22), bachelorstudent i matematikk med informatikk på Universitetet i Oslo.

22-åringen beskriver et krevende utdanningsløp, hvor det ikke er uvanlig å bruke et ekstra år på å fullføre graden. Riazi anslår at hun daglig bruker ti timer på skolearbeid. – Hadde jeg måttet jobbe i tillegg, hadde jeg nok blitt utmattet, sier hun.

Riazis observasjoner om sammenhengen mellom studieprogresjon og deltidsjobb får støtte av Levekårsundersøkelsen fra SSB for studenter for 2021. Den viser at 43 prosent av studentene som er forsinket i nåværende studieløp oppgir at årsaken er arbeidet de hadde ved siden av.

For få i relevant arbeid

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) Maika Marie Godal Dam sier til Universitas at dette tallet er en tydelig indikator på at studenter ville kunne fullført studiene raskere dersom de fikk økt studiestøtte.

Tirsdag forrige uke oppfordret derimot forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) studenter til å være i arbeid. – Det å jobbe ved siden av studiene har mye positivt med seg, sa han til NRK på Dagsnytt 18 i debatt mot NSO-leder Godal Dam.

Han pekte på at de med arbeid under studiene raskere kommer i jobb etter endt utdanning, og at studenters deltidsjobber stort sett er relevante for studiet. Levekårsundersøkelsen viser at like under halvparten oppgir at jobben er svært relevant, og at omtrent èn av fem sier den er noe relevant.

NSO oppgir å være enige i at det finnes studentgrupper der de aller fleste har arbeid som er studierelevant, men peker på at dette primært er tilfellet i helse- og sosialfag og for studenter i lærerutdanning. Begge inngår i sektorer med stort behov for arbeidskraft.

De poengterer at det står verre til i andre fagfelt. Levekårsundersøkelsen viser at fåtallet i humanistiske eller samfunnsvitenskapelige studieretninger har arbeid de betegner som svært relevant. Dette gjelder også naturvitenskapelige, økonomiske og juridiske fag, viser undersøkelsen.

– Vi er uenige i at det er bra at studentene bruker tiden sin på noe som ikke gir direkte faglig utbytte, sier Godal Dam.

Feil fokus, mener studentleder

Studentleder Godal Dam har gjentatte ganger kritisert hvordan hun opplever at Borten Moe velger seg ut tallene som passer ham best. – Jeg har ikke hørt Borten Moe adressere at studenter i snitt jobber 15 timer i uka, som er godt over de 10 timene som forskning viser at en kan jobbe uten at det går på bekostning av studiene.

Det er et problem, sier hun og fortsetter: – Den samlede arbeidsbelastningen til studenter, som i snitt utgjør 50 timer med jobb og studier i uka, har jeg heller ikke hørt Borten Moe kommentere.

Hun tror ministeren ved å unngå en samtale om disse tallene gjør at store deler av studentmassen ikke kjenner seg igjen i virkeligheten som tegnes opp på deres vegne, og at det skapes en avstand mellom studentene og Borten Moe.

– I stedet for å møte studentene og si at han forstår de utfordringene studentene har, stiller ministeren seg tidvis aktivt uforstående til problemene studentene forteller om, sier hun og viser til Borten Moes tidligere uttalelser i VG om den uklare sammenhengen mellom studentenes psykiske helse og økonomiske situasjon.

– Forstår ikke studentenes situasjon

Også Grønne studenter retter en pekefinger mot hvordan de opplever Borten Moe i debatter. – Konsekvensene av solskinnshistorien Borten Moe forteller, er at de som faller utenfor ikke blir sett eller hørt, og at det følgelig ikke blir gjort noen tiltak for å treffe dem, sier leder i Grønne studenter nasjonalt Magnus Dybdahl.

Han etterlyser en minister som tar innover seg det alvoret mange studenter lever med, og som ikke skjønnmaler hvordan studentene strever med å få endene til å møtes og tiden til å strekke til. – Ministeren forstår ikke studentenes situasjon.

Økonomien går ut over studiene, sier Dybdahl. Han peker på at universitetene og høgskolene forventer at studiet behandles som en heltidsgeskjeft, men at studenter i Norge bruker mindre tid på studiene sine og mer på deltidsjobb enn hva studenter i Sverige og Danmark gjør.

– Det tenker vi kan skyldes at studiefinansieringen ikke strekker til. Studentene må få tid til å sette seg ned og arbeide med studiene, og da må studiestøtten økes, sier Dybdahl.

80 timer som butikkmedarbeider

Universitas møter idéhistoriestudent Tina Elise Øyreskleiv (22) i fysikkbygget på Universitetet i Oslo. Hun kjenner seg ikke igjen i fordelene utdanningsministeren viser til at deltidsarbeid har. Forrige måned jobbet hun over 80 timer som butikkmedarbeider i en helsekostbutikk.

– Jeg trenger penger for å overleve. Jeg har angst for om økonomien går rundt og jobber mye på grunn av det. Hun ser ikke for seg at arbeidet kan være nyttig i tilknytning til studiene, hverken nå eller siden.

– Jeg får ikke brukt kunnskapene fra studiet på jobb, og kommer ikke til å få brukt kunnskapene fra jobb i fremtidig arbeid, sier hun.

– Ikke overskudd

Aslak Lien (26) studerer til å bli byggingeniør på Oslomet. Han har deltidsjobb som servitør på Sabrura Valkyrien, og også han peker på overlevelse som hovedmotivasjon for lønnsarbeidet.

– Jeg trenger pengene, forteller han. I tillegg til at jobben ikke oppleves relevant for studiene, har Lien også opplevd at den går på bekostning av innsatsen med bøkene.

– Jeg har ikke noe overskudd til å studere de dagene jeg har vært på jobb, sier han.

– Ville jobbet uansett

Aleksander Simonsen (20) tilhører et mindretall i den yngste studentgruppen. Han betegner nemlig deltidsarbeidet sitt som svært relevant for lærerutdanningen han tar på OsloMet. Under et friår i fjor skaffet han seg jobb som vikar på Veitvet skole, og har beholdt stillingen etter studiene startet.

– Jeg synes det er fint å fortsette å jobbe der. Arbeidsoppgavene er de samme som de jeg vil få i fremtiden, sier han. Han sier han ville jobbet uavhengig av hvilken økonomi han hadde. – Det er viktig med erfaringer, slår han fast.

Studentleder Godal Dam påpeker at det at noen studenter er tilfreds med å arbeide, ikke gjør kritikken de retter mot studenters økonomiske situasjon mindre treffsikker. – Ingenting vil alltid gjelde alle, og det kan heller ikke være et krav. Da er det tilnærmet ingen krav en kan stille, mener hun.

Regjeringen svarer

Kunnskapsdepartementet har blitt forelagt kritikken fra NSO-leder Maika Marie Godal Dam og leder av Grønne studenter Magnus Dybdahl. De viser i en e-post til Universitas til SSBs levekårsundersøkelse og Shot-undersøkelsen, og skriver at begge undersøkelsene viser at de fleste studenter har det bra.

«Det er færre enn før som melder at de har problemer med å betale daglige utgifter og uforutsette utgifter», skriver de.

De påpeker at det har blitt gjort en rekke forbedringer i studiestøtten siden forrige Levekårsundersøkelse, blant annet for studenter som får barn, studenter som blir syke og studenter med nedsatt funksjonsevne. De adresserer også Godal Dams etterlysning av en kommentar til at studentene i snitt jobber mer enn det som er anbefalt.

«Til tross for at studentene i snitt jobber 15 timer i uken, har gjennomføring på normert tid økt jevnt de siste fem årene både på bachelor- og masterstudier. Henholdsvis 55 og 57 prosent av bachelor- og masterstudentene gjennomførte på normert tid i 2021, som er en oppgang fra 48 og 53 prosent i 2017», avslutter de.