Tilsløret skjørhet
Jenny Bakkes ferske utgivelse er eksperimentell, men allikevel ikke nevneverdig interessant.
Morild
Artist: Jenny Bakke
Sjanger: Alternativ pop
Plateselskap: 9AM Records
Åpningssporet på Morild, som deler navn med albumet, setter stemningen for resten av plata: Her skal det bli mørkt, kan du tro.
“Låta”, som består av en lang monolog spilt inn over et underlig sett lyder, forteller oss hva vi har i vente: “It's about not being ready to fall in love, it's about wanting the reality to be easier”, hvisker Bakke oss metallisk i øret.
De påfølgende låtene “Cry, Another day” og “He's too famous now” kan heller ikke anklages for å være gladlåter. Nei, Morild byr i det hele tatt på mye kjærlighetssorg, angst og annen livssmerte.
Dette er i seg selv på ingen måte problematisk. Problemet med Morild er heller at denne livssmerten aldri oppleves som fullstendig troverdig. Låtene oppleves som tamme og litt distanserte, og evner aldri å nå inn til det personlige rommet som tematikken skulle tilsi. Antagelig har dette å gjøre med at de havner i en mellomposisjon produksjonsmessig: De er verken nedstrippet nok til å føles nære, og heller ikke velprodusert nok til å utgjøre et reelt interessant sluttprodukt.
For selv om Morild har en eksperimentell og på den måten spennende profil, er det allikevel aldri spesielt interessant. Lydbildene er i grunnen svært varierte – fra saktegående og angstdrevne monologer, til mer streite poplåte – men jevnt over er det noe uferdig over hele sluttproduktet, som om låtene er drevet av en god grunnidé, men som man ikke har hatt tid til (eller evnet) å komme helt i mål med.
Plata byr allikevel på et knippe skikkelig gode låter: “American man”, “Luna” og “Still Water” er alle lytteverdige. Spesielt “American Man” må trekkes frem, da dette er en deilig og virkelig fengende poplåt, hvor også Bakkes slørete vokal endelig kommer til sin fulle rett. Betegnende nok er dette også platas kanskje minst eksperimentelle låt.
Det er ingen tvil om at Bakke er en låtskriver verdt å følge med på, men sett under ett ender Morild allikevel ikke opp som noe mer enn et høyst middelmådig sluttprodukt.