– Jeg tviler ikke på at det blir uenigheter

Mari Hasle Einang var på en Pride-fest i sommer da hun ble ringt opp av et ukjent nummer. Hun og vennene ventet på at en drag queen skulle starte showet sitt, og det bråkte så mye rundt dem at Einang ikke hørte hva oppringeren sa.

Einang spurte på sms om vedkommende kunne ringe tilbake neste dag. Så søkte hun opp nummeret. Det var daværende klimaminister Sveinung Rotevatn.

Resten av kvelden lurte Einang på hvorfor klimaministeren hadde ringt henne. Da Rotevatn ringte opp igjen, spurte han om Einang ville sitte i regjeringens Klimautvalg 2050 (se faktaboks nederst i saken).

– Jeg sa ja med en gang, sier Einang.

I ettertid tenkte hun mer over hva det ville innebære å sitte i utvalget og hvilket ansvar hun ville få.

– En er jo redd for å ha vært med på noe som ikke har ført noen vei, som ikke er ambisiøst nok, sier hun.

Les også: Klimademonstrasjoner verden over: Studenter er lei av tomme løfter

Langsiktig arbeid

Det er formiddag og vi sitter i en tom kantine i Senter for utvikling og miljø (SUM) i Nydalen. Einang tar en internasjonal mastergrad i utvikling, miljø og kulturell endring.

Masteroppgaven handler om natursyn blant unge klima- og miljøengasjerte. Einang ser hele tiden koblinger mellom studiene og arbeidet i Klimautvalget.

– Jeg tenker hele tiden: «Å, dette må jeg få de andre til å lese», sier hun, og forteller at hun nå leser den nyeste klimarapporten fra FN.

– Vi skal jo bruke den nyeste forskningen i NOU-en.

Det overordnete målet er å utrede hvilke «veivalg Norge står overfor» for å nå målet om 90 til 95 prosent utslippskutt innen 2050.Utvalget skal levere en ferdig rapport til regjeringen, i form av en NOU (Norges offentlige utredninger), ved utgangen av 2023.

– Synes du noen gang at arbeidet i Klimautvalget kan gå for tregt?

– Det er rart i det hele tatt å være med på et arbeid som skal planlegge for 2050, når det er så viktig at vi kutter utslipp akkurat nå. Sånn sett går det jo tregt, men det er jo meningen, sier hun.

Nok en mislykket rapport?

Men Klimautvalget 2050 er ikke det første av sitt slag. I 2006 leverte forgjengeren Lavutslippsutvalget rapporten «Et klimavennlig Norge», hvor de hadde utredet hvordan Norge kunne kutte nasjonale utslipp av klimagasser med 50–80 prosent innen 2050.

Rapporten ble ikke særlig godt mottatt, og få av tiltakene den anbefalte ble gjennomført.

– Det er kanskje litt spesielt å ha navnet sitt på en sånn ting hvis det nesten blir et symbol på at en ikke klarer å gjennomføre klimapolitikk, sier Einang, men fortsetter:

– I sum føler jeg det er såpass viktig å være med og sørge for at rapporten vår blir så bra som mulig, og sørge for at det er litt forskjellige folk som er med i arbeidet også.

Dessuten er det en vesentlig forskjell på 2006 og 2021:

– Miljøbevegelsen har klart å få gjennom forståelsen av at dette er akutt, sier Einang.

Sørger for at unge blir hørt

Einang skiller seg ut fra de andre medlemmene i Klimautvalget 2050. Hun er eneste student og eneste medlem under 40 år. Den nest yngste er 14 år eldre enn henne. Medianalderen er 55 år. De 12 resterende medlemmene representerer eksperter fra ulike felt – fra økonomi til forskning til skogbruk.

Einang, derimot, kaller seg selv aktivist.

Hun har vært nestleder i ungdomsorganisasjonen Changemaker, som arbeider med globale rettferdighetsspørsmål, og var også leder for klimaarbeidet i organisasjonen. I 2018 var hun ungdomsdelegat ved LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) og deltok under forrige klimatoppmøte i den polske industribyen Katowice.

– Sa Rotevatn hvorfor han spurte nettopp deg om å sitte i utvalget?

– Nei, sier Einang og ler.

– Han sa det var stas å ha med noen litt yngre, noen som kommer til å leve i 2050.

Hun forsikrer oss om at hun tror de andre utvalgsmedlemmene også kommer til å leve i 2050, og at både alder og tidligere verv har gitt henne plassen i utvalget.

– Samtidig tenker jeg at det nesten er litt tilfeldig at det er jeg som sitter der, for det er veldig mange unge som er dritgode på klimapolitikk. Men da kan jeg sørge for at de også blir hørt, sier hun.

Les også: Studenter om klimaendringer i Zimbabwe: – Nederst på prio­ri­te­rings­listen

Kapitalismekritisk

Einangs fanesaker i arbeidet i Klimautvalget er at løsninger på klimakrisen skal være rettferdige. Ulikheter i befolkningen, materielt forbruk og energiforbruk må ned. Einang er kritisk til kapitalismen og at økonomi og lønnsomhet går på bekostning av natur.

– Tror du at du er den mest radikale i gruppa?

– Radikal er et begrep jeg ikke føler jeg helt vet hva betyr, kanskje fordi det betyr ulike ting for ulike folk. Det er jo ikke radikalt å mene at alt og alle har verdi og at denne verdien må respekteres. Det er jo det som er grunnen til at jeg er kritisk til at økonomiske strukturer dominerer så mye av menneskelig aktivitet, sier hun.

Fra aktivismen er hun vant til å omgås meningsfeller, og hun er spent på hva resten av Klimautvalget mener om disse temaene.

– Det er mange smarte folk som har god erfaring med denne typen arbeid, men jeg tviler ikke på at det blir uenigheter innad i utvalget, sier 26-åringen.

Det var Solberg-regjeringen som satt ned Klimautvalget 2050. Universitas har vært i kontakt med Klima- og miljødepartementet om hvordan de tenker å følge opp arbeidet til utvalget etter regjeringsskiftet.

«Klimautvalget 2050 er godt i gang med arbeidet. Det er ingen tvil om at vi trenger å styrke klimapolitikken for å nå målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050. Vi ser fram til å motta utvalgets anbefalinger i 2023», svarer statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i en e-post.

Videre skriver Syrstad at regjeringen jobber med å styrke målene for norske utslippskutt innen 2030 ved utgangen av neste år, i tråd med oppfordringen i slutterklæringen fra klimatoppmøtet i Glasgow.

«Det blir ofte påpekt at det er et generasjonsskille i klimapolitikken. Det er de yngste som skal leve lengst og dermed også best kommer til å merke klimaendringene. Hvordan har det seg da at bare én person i utvalget er under 40 år?»

«De unges stemme er veldig viktig i klimapolitikken. Jeg er derfor glad for at utvalget har en tydelig representant for den unge klimabevegelsen i student Mari Hasle Einang. Å sitte i utvalget er imidlertid ikke den eneste måten å påvirke arbeidet på. Klimautvalget 2050 skal innhente innspill og involvere relevante aktører, noe som unge til de grader er», skriver Syrstad.

Aktivisme og NOU, hånd i hånd?

I juli i år bodde Einang i protestleiren mot gruvedumping i Repparfjorden. Hun reiser tilbake om det blir nødvendig.

Hun tror at både rask og idealistisk aktivisme og langsomt, diplomatisk arbeid trengs i kampen mot klimakrisa.

– Det er ikke avtaler, planer og mål som kutter utslipp og omstiller samfunnet. Det er det folk som gjør. Derfor er det viktig å ikke legge alt for mye lit til klimatoppmøter eller NOU-er. Men de kan være viktige steg på veien, sier hun.

Klimautvalget 2050 kan føre til «mye større» endringer enn det hun har bidratt til som aktivist, håper hun. Som aktivist kan det være vanskelig å få politisk gjennomslag, påpeker hun.

– Men så er vi jo også avhengige av at politikerne som mottar NOU-en faktisk utfører tiltakene vi foreslår, legger hun til.

Langt bak klimamålene

Så langt har ikke Norge kuttet utslipp etter egne ambisjoner. Siden 1990 har Norge kuttet utslipp på 4,2 prosent. Å kutte 95 prosent innen 2050 krever derfor kraftige tiltak.

– Hva om Klimautvalgets NOU heller ikke blir godt mottatt? Hva tenker du om hva som står på spill om da, og om vi ikke når klimamålene våre?

– Jeg tror ikke at det er vinn eller forsvinn om ikke denne rapporten blir godt mottatt. Da er det andre måter å gjennomføre utslippskutt på. Kanskje det er jeg som prøver å fjerne litt byrde fra mine skuldre, sier hun og ler litt, før hun blir alvorlig igjen.

– Så klart, hvis vi ikke når klimamålene for 2030 og 2050, så ser det ikke lyst ut for verken oss eller andre i verden.

Disse utgjør Klimautvalget 2050:

Kilde: regjeringen.no

• Tonje Foss, sivilingeniør innen petroleumsøkonomi og strategidirektør i Enova.
• Ola Kvaløy, dekan og professor i samfunnsøkonomi.
• Kristin Halvorsen, direktør ved Cicero, senter for klimaforskning.
• Marianne Hansen, siviløkonom og seniorrådgiver i Steigen kommune.
• Klaus Mohn, professor i økonomi og rektor ved Universitetet i Stavanger.
• Gro Sandkjær Hanssen, samfunnsforsker og professor i by- og regionplanlegging ved Oslomet og NMBU.
• Lars Petter Maltby, sivilingeniør og blant annet leder for Battery Norway.
• Camilla Skjelsbæk Gramstad, bærekraftssjef i Elkjøp Nordic.
• Audun Korsæth, divisjonsdirektør for Divisjon Matproduksjon og samfunn på NIBIO.
• Signe Nybø, forskningssjef for terrestrisk naturmangfold på Norsk institutt for naturforskning.
• Eirik Newth, teoretisk astrofysiker, forfatter og forskningsformidler.
• Erik Trømborg, professor i skog skogøkonomi ved NMBU.
• Mari Hasle Einang, masterstudent ved UiO og klimaaktivist.