Jeg skal ikke tvinge meg på

Professor Ola Didrik Saugstad skriver i et svar på mitt forrige innlegg at jeg tilhører «en liten, men hårdnakket gruppe som fornekter vitenskapelige funn og som fortsatt hevder at ME er biopsykososial sykdom».

Hvis dét er etterlatt inntrykk - at jeg tilhører en sånn liten, hårdnakket gruppe - må jeg bare beklage at jeg har ordlagt meg krøkkete.

Jeg forsøkte nemlig i mitt forrige innlegg å være tydelig på at det jeg formidlet om ME-forskning ikke var min personlige mening om ME, men synspunktene til forskningsmiljøer ved Universitetet i Oslo som forsker på behandling av ME. 

Mitt innlegg var altså skrevet fra et profesjonelt ståsted og handlet om å formidle forskning fra UiO. Personlig er jeg åpen for ulike hypoteser om årsaken til ME, inkludert det som Saugstad for tiden tror på, «svikt i mitokondriefunksjonen». Men denne forskningen på mitokondrier er altså ikke gjort ved UiO og faller dermed ikke inn under mine potensielle formidlingsoppgaver ved dette universitetet.

Saugstad skriver at jeg er en levende illustrasjon av Dunning-Kruger effekten: De som er inkompetente vil ofte ha liten innsikt i egen inkompetanse. Den posterboyen kan jeg gjerne være. Men såpass innsikt har jeg at jeg overlater til Saugstad selv å irettesette forskerkollegaer ved UiO som er kritiske til mitokondrie-hypotesen (en av dem skrev til meg at det «foreløpig ikke finnes konsistente funn som støtter at ME skyldes en primær mitokondriesykdom») som Saugstad har så stor tro på. Min jobb vil bare være å formidle det disse forskerne har funnet ut. 

Men hvis Ola Didrik Saugstad selv forsker seg frem til funn som kan bringe oss nærmere en forståelse eller behandling av ME, vil jeg, uansett om disse funnene involverer mitokondrier eller ei, selvsagt trå til og hjelpe med å formidle det han har kommet frem til. Såfremt han vil det selv, da. Jeg skal ikke tvinge meg på.