Gledesdans til punke-jazz
Ungjentene i Vepsestikk får deg til å vrikke på hoftene allerede før du har knekt din første pils.
Har du noensinne ristet på rumpa til en trompetsolo i en prog-rock låt? Dette gjør alle i publikum når Vepsestikk inntar scenen. Med sin funky-punke jazz oppnår de det umulige: å få undertegnede til å bevege på dansefoten i edru tilstand. “Er det noen her som har eksistensiell krise?”
Ikke et eneste sekund er kjedelig med jentebandet fra Bergen. Når Hanna Elisabeth Zieritz (gitar og vokal) må ta en pause for å stemme gitaren og fortelle oss “i dag kjøpte jeg et par nye sko”, så følger man fremdeles med. Trompetene bærer musikken, briljant spilt av Agnes Fernanda Kierulf og Móeiður Loftsdóttir. En fantastisk tilstedeværelse og gledesdans stiller Loftsdóttir også opp med.
De tre andre er ikke like utadvendte, og det er vanskelig å si om de er nervøse, eller om de rett og slett er for kule til å bry seg. Trommis Linnea Josefine Gjelstad Kierulf synes å ha det mest krevende oppdraget. Det mestrer hun med glans, og er så rå og tøff som de beste trommeslagerne skal være.
Vepsestikk er ikke et typisk ungt jenteband som “prøver å være kule” – de bare er det. Punk og jazz er kanskje en snodig blanding, men det eksperimentelle er aldri forstyrrende. Ungjentene virker så naturlige at man nesten skulle tro de kom ut av moren sin med trompeten klar.
Den eneste skuffelsen er at konserten ikke varer lengre. Det er kun en måned siden deres første låt kom ut på Spotify, og når nykommerne allerede er så gjennomført flinke, er det bare å heie videre.