Studentene sist i køen

– Det er ikke noen konkret utdanningspolitikk på Island, fordi det er så mange andre problemer å ta seg av, sier Haraldur Einarsson.

Han ble valgt inn som stortingsrepresentant for Senterpartiet, da opposisjonen gikk av med seieren i alltingsvalget på Island 27. april.

Senterpartiet var sammen med Selvstendighetspartiet de klare vinnerne av valget, med til sammen 38 av 63 plasser på det islandske Alltinget.

Einarsson sier at politikerne fortsatt jobber med konsekvensene av finanskrisen. Mange islendinger er fremdeles konkurs, og utdanning havner derfor på sidelinjen.

– Vi konsentrerer oss om andre områder, som miljø og ressurser som kan hjelpe Island å vokse økonomisk. I utdanningsområdet er det i den videregående skolen at behovet er størst. Veldig mange dropper ut i denne perioden, og utdanningssystemet der er gammeldags, sier Einarsson.

Drar utenlands

Det er en tradisjon at islandske studenter har dratt ut av Island for å studere, enten som følge av spirende reiselyst eller av manglende utdanningsretninger i hjemlandet.

Kristrún Helga Kristþórsdóttir går fjerde året på Veterinærmedisin ved Norges Veterinærhøgskole, og dro til Norge fordi de ikke hadde studiet hennes på Island.

Kristþórsdóttir sier det er mange muligheter i Norge som ikke finnes på Island nå.

– Det er større respekt for veterinærutdanningen her. På Island vet man ikke hva det går ut på, fordi man ikke har denne utdanningen der.

Hun «får» 45 000 norske kroner i semesteret av den islandske lånekassa. Hun vegrer seg mot å ta opp et lån i Norge etter finanskrisen.

– Jeg er veldig redd, for jeg har sett så utrolig mange nære venner som har et lån i utenlandsk valuta, og så har den islandske krona rast – og man ender opp med å betale ned et lån som er mer enn dobbelt så høyt som det var. Derfor betaler jeg heller tilbake et islandsk lån, sier hun.

Harde kår

De islandske studentene har slitt spesielt mye etter gjeldskrisen, forteller Island-ekspert Albert Einarsson. Han jobber som seniorrådgiver i Vox og har tidligere jobbet som lærer på Island. Bøker og mat er dyrt, og renta er generelt høy. Lånekassa på Island deler ikke ut stipend, og det finnes heller ingen ordninger for å gjøre om lån til stipend, slik som i Norge.

– Studielån på Island blir regulert for behov og inntekt Det er lavere lån til de som bor hjemme enn til de som må leie, eller bor i egen bolig, sier A. Einarsson.

– Tatt i betraktning at boligprisene i Reykjavik er svært høye, blir det ikke mye penger igjen å kjøpe mat for. Tradisjonelt har islandske studenter jobbet ved siden av studiene. Etter bankkrasjet er det blitt færre jobber å få, og det påvirker levekårene i stor grad, sier han.

Vil ha stipend

Selv om utdanning ikke var nevnt i valgkampen, har den ferske stortingsrepresentanten Haraldur Einarsson noen tanker om studentene. Særlig vil politikerne jobbe for å bedre studentenes økonomiske kår, mener han.

– Vi vil omgjøre deler av studielånet til stipend, hvis studentene uteksaminerer til rett tid. Neste år vil det også bli bygget rundt 100 flere studentboliger i Reykjavik, sier han.

Der som her er ambisjonen å få flere studenter til å søke seg til teknologiske fag.

– Dessuten trenger vi mer spesifiserte studieretninger, så studentene kan utvikle seg individuelt, i større grad enn de gjør nå. Senterpartiet har som mål å få mer praktisk erfaring inn i utdanningen, sier stortingsrepresentanten, som selv går tredje året på Byggteknikk ved Islands Universitet.

Tvilsom framtid

Island-eksperten A. Einarsson forteller om en komplisert partipolitikk på Island, og at det pågår rivaliseringer i alle partiene.

– Senterpartiet kan for eksempel velge å samarbeide med partiet som tapte valget. Hvis de går sammen, kan det hende at regjeringen ikke varer lenger enn ett år. Da blir det et nytt valg, sier han.

Studenten Kristþórsdóttir er ikke optimistisk til den nye regjeringen.

– Nå er det de samme partiene som sitter med kontrollen som da alt gikk til helvete, så kanskje jeg blir i Norge litt til. Jeg tror det hadde vært bedre med litt friskt blod inn i regjeringen, som har mer motivasjon til å gjøre det som trengs. «Det er vanskelig å få en gammel hund til å sitte», som vi sier på Island, sier hun.