– Boligmarkedet er i konstant krise

– Dette går jo ikke.

20. august måtte Bjørn Penk (23) ut med en sum på rundt 16.000 norske kroner i måneden for en kjellerleilighet i utkanten av Reykjavik.

Med en plan om å ta et år av masteren sin i design, var det vanskelig å se hvordan det skulle gå.

– Jeg ble nødt til å revurdere, og har nå landet på at jeg kun kan være her ett semester, sier utvekslingsstudenten fra Norge.

Men dette hadde ikke gått hvis han ikke hadde flyttet igjen, dit han bor nå, i en leilighet han deler med en annen. Prisen de betaler? Omtrent 10 000 hver, ekskludert strøm.

– Jeg har hatt flaks, sier han og drar litt på ordene. Han sier likevel at flaksen ligger i at han er en av de han kjenner som har billigst leie, og at strømmen heldigvis er billig.

– Det er priser på mat og tjenester som er fryktinngytende.

Uoversiktlig situasjon

Situasjonen han befinner seg i er ikke unik. Island er allerede et av de fem landene i verden med høyest levekostnader ifølge Forbrukerpris-indeksen, som resulterer i at flere studenter befinner seg i økonomiske vanskeligheter. Når kostnadene nå har økt betraktelig er situasjonen desto mer prekær.

Penk forklarer at det likevel er stor variasjon i hvordan omstendighetene påvirker studenter.

– Noen land har gode forutsetninger, og jeg er en av de heldige som får det studielånet jeg har, sier han.

Han legger til at med lånekassens månedlige bidrag på rundt 9000, samt det månedlige stipendet fra Erasmus på 6100, skal være akkurat nok til at det går rundt.

Likevel er stipendet forsinket, og kommer ikke før i oktober.

– Andre har det mye vanskeligere, og er nødt til å jobbe i stor grad og ta opp andre typer lån, sier Penk.

Han legger til at selv om kostnadene er høye i Norge, kan det ikke sammenlignes med Island.

– Jeg anslår at jeg, for mat og tjenester, i Norge hadde betalt halvparten av det jeg må betale her.

– Sterkt press i økonomien

Professor i økonomi ved Universitetet på Island Thorolfur Matthiasson slår fast at kostnadene på den nordatlantiske øya har gått kraftig opp siden januar (se faktaboks), og at årsakene er sammensatte, men at det er spesielt én faktor som bidrar.

– Det er sterkt press i økonomien på grunn av turismen. I 2022 var det 1,5 millioner turister, og i år forventes det 2,2 millioner, forklarer han og henviser til tall fra Islands sentralbank sin forskningsavdeling. 

Tallene viser også en økning med 5,3 prosent i andel i arbeid, samtidig som BNP økte med 4,5 prosent. Tallene viser utviklingen fra i fjor sommer til nå.

– Antall sysselsatte øker med 11.200 personer i alt, mer enn halvparten i turisme-relaterte aktiviteter. Alle disse skal ha husly, og da må de kjempe med turistene om den plassen. Hvis det ikke er nok hoteller til å huse alle turistene, har vi et utbrudd av Airbnb, sier han og legger til:

– Disse enhetene blir ikke leiet ut til studenter, og i tillegg presser de prisnivået opp.

Matthiasson forteller at på Island, som i likhet med Norge ikke er medlem av EU, benytter myndighetene seg av toll for å regulere import og eksport. Mekanismen bidrar derfor til å presse opp matvareprisene, spesielt hvis prisene faller internasjonalt.

– En nominell styringsrente på 9,25 prosent (formell rente som bankene forholder seg til, journ. anm.) er ganske høy, og er på det nivået for å få bukt med inflasjonen. Dette gjør kronen sterk, og fører til at importerte varer blir «billigere» og demper inflasjonen.

Han forklarer videre at det på Island nå er stor spenning før lønnsforhandlingene som skal finne sted på nyåret. Samtidig er det for utenlandske studenter lite å tjene på dette.

– Den sterke kronen bidrar, i enkelte tilfeller, med å gjøre det ekstremt dyrt for utenlandske som oppholder seg her, sier Matthiasson.

Etterspør dialog

Mekanismen Matthiasson går i detalj på, er det som nå har spist opp store deler av Penk sine oppsparte midler.

– Jeg blir nødt til å innhente dette når jeg kommer tilbake til Norge. 

Han legger til at omfattende planlegging er avgjørende for studiehverdagen, noe som er langt lettere sagt enn gjort når man får hele lånet fra Lånekassen på én gang.

– Det kan være en fin ting, men gjør det vanskelig med tanke på å rasjonere og tenke fremover. Jeg kjente ikke til matkostnadene før jeg var nødt til å budsjettere et helt semester, sier han.

Han legger til at imøtekommelsen fra stedet han studerer, Listaháskóli Íslands (Islands kunsthøgskole), har vært svært mangelfull.

– Noe mer enn en blank avvisning hadde vært til stor hjelp. Universitetet kjenner de aktørene og relasjonene på markedet, alt som vi ikke kjenner. Det hadde vært uvurderlig og fått en introduksjon. Det er greit at jeg ikke ender opp med leilighet med en gang, men en eller annen form for dialog hadde vært bra, sier Penk.

Han ble derfor stående med lite til ingen forkunnskaper om leiemarkedet på Island, et leiemarked som i stor grad skiller seg fra det han var vant med.

– Det at vi konkurrerer med turister gjør hele saken desto mer utfordrende, sier Penk. 

Enkelte universiteter har derfor egne tilbud for studenter, men også dette er svært begrenset og heller ikke tilfellet hos alle.

– Mitt universitet valgte å holde seg utenom boligmarkedet, de lot det være helt opp til enkeltstudenter. Da ble det Facebook, venner av venner og mange telefonsamtaler. Det var en omfattende jobb.

Marked versus politisk styring

Matthiasson bekrefter at boliger stort sett er privateide, men at studentsamskipnad på Island fortsatt har tilbud.

– De har bygget mange hybler i hytt og vær det siste året. Men det er ikke nok til å møte etterspørselen.

Og studentene kommer da i en skvis. 

– De spises ut av markedet.

Han opplever i likhet med Penk at det er vanlig å heller leie gjennom Airbnb, for så å presse prisene på de utleieboligene studentene kunne ha bodd i.

– Studentene taper siden de har minst kjøpekraft. Og dette kommer i tillegg til endringene i valutaen.

– I hvor stor grad skyldes kostnadsøkningen markedet kontra politisk inngripen?

– Det innenlandske markedet er til dels skjermet fra utenlandsk konkurranse gjennom høye toller på landbruksprodukter. Boligmarkedet er i konstant krise, som betyr at man ikke har et brukbart system for boligfinansiering.

Han mener videre at den økonomiske politikken er mangelfull. 

– Det er stram pengepolitikk, mens finanspolitikken er mer løssluppen. En dårlig politikk har sin del av skylden. Med bedre politikk skulle man kunne holde prisstigningen på Island omtrent på samme nivå som i Europa ellers, avslutter Matthiasson.