Utestengt uten Facebook
Facebook styrer tilgangen til musikk og debatt i Norge, og er så integrert i vår digitale hverdag at det er nærmest umulig å ikke ha det.
Det startet som et collegeprosjekt i 2004. Forrige uke meldte Facebook at de hadde over en milliard aktive brukere, og for to år siden meldte TNS Gallup at nesten halvparten av alle nordmenn sjekket Facebook ukentlig eller oftere.
– Jeg har følt meg presset til å gå tilbake til Facebook mange ganger, sier Julie Rasten.
Hun er student ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og tilhører fåtallet som ikke har konto hos det sosiale mediet. Siden Rasten ikke har Facebook, er det flere tjenester hun går glipp av.
Fant tonen
Hvis du ikke har Spotify fra før, må du nå ha Facebook-konto for å få det. De to tjenestene er blitt gode venner.
– Fordi de fleste av våre brukere er sosiale og allerede har koblet seg til Facebook, virket det logisk å integrere Facebook-pålogging i Spotify, skriver Malin Cumzelius fra Spotify i en e-post til Universitas.
Både Aftenposten.no og VG Nett bruker Facebook-kontoen din som autorisasjon. Skal du kommentere en artikkel, signerer du med profilbildet ditt og fullt navn.
Anders Fagerjord, førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo, mener det er en god måte å holde de verste kommentarene borte.
– Det er veldig mange som skriver mye rart i de kommentarfeltene. På en eller annen måte må da nettavisene forsvarliggjøre kommentarfeltene sine. Dagbladet var tidlig ute med å kreve et telefonnummer til kommentatorer, fordi personene da er identifiserbare. Facebook fungerer på samme måte, sier han, og legger til:
Det betyr jo også at de kan stenge deg ute.
Anders Fagerjord, førsteamanuensis.
– Men det betyr jo også at de kan stenge deg ute.
– Fungerer best i dag
Ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG Nett, Øyvind Solstad, mener Facebook-integreringen er en god løsning for dem.
– Vi trenger en form for verifisering for å vite at det faktisk er folk som står bak. Det er en større terskel for å jukse hvis man bruker bare Facebook, enn hvis vi bruker andre systemer som for eksempel Disqus som en del andre nettaviser bruker, sier han.
VG Nett er Norges mest besøkte nettsted, og det medfører en stor mengde kommentarer.
– Dette er en praktisk måte å ordne det på, så vi slipper å bruke masse tid på å rydde i kommentarfeltet, og kan konsentrere oss om å lage journalistikk i stedet, sier Solstad.
– Har denne verifikasjonen konsekvenser for hvem som får delta i den offentlige debatten?
– All ny teknologi har selvfølgelig en adapsjonsrate. I Norge er Facebook det tredje største mediet, så jeg synes ikke det er et argument at for få har tilgang til det. De aller fleste som vil, kan lage seg bruker og kommentere, mener Solstad.
Facebook som redaktør
Gisle Hannemyr, universitetslektor ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo, mener at Facebook får mye makt i form av hvem som får lov til å kommentere, så lenge de kan velge hvem som får og ikke får lov til å opprette en profil.
– Det er VGs eget valg at de velger Facebook som autorisasjon for å kunne kommentere i nettdebattene deres. Denne typen eksempler har visse konsekvenser for hvem som har tilgang til å delta i den offentlige debatten og ikke, sier han.
Hannemyr reagerer på at de digitale plattformene på mange måter tar over jobben som redaktørene i aviser hadde før.
– Det er for så vidt ikke noe nytt at ulike kanaler har vært begrenset. De klassiske analoge kanalene var det redaktøren som hadde all makt over, der de bestemte for eksempel hvem som skulle få spalteplass, sier han og legger til:
– Internetteksemplene befinner seg likevel på sidelinjen av dette. De trer inn i den redaktørrollen i kraft av at de har kontroll over teknologien.
