Savner dialog om internasjonalisering

Samarbeidet mellom Universitetet i Oslo (UiO) og Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) har ikke vært en dans på roser. Det kommer frem i en fersk evaluering foretatt av Kunnskapsdepartementet.

– Det skyldes i stor grad at SIUs inngripen kan oppleves som forstyrrende og overstyrende. Vi har selv et profesjonelt apparat på internasjonaliseringsområdet, og vil gjerne være med i prosessen, sier Guri Vestad, sjef ved Seksjon for internasjonalisering av studier ved UiO.

I mange tilfeller er det også for sent for utdanningsinstitusjonene å komme med innspill i det nye prosjekter blir lyst ut.

– Hvis vi hadde fått være med på å diskutere hvordan programmene skulle legges opp sammen med SIU på et tidligere tidspunkt, så hadde resultatet kanskje blitt bedre for institusjonene, sier Vestad.

– Godt skodd

I evalueringen beskrives SIUs styringsstruktur som «kompleks, ressurskrevende og lite adekvat». Det påpekes også at SIU har fjernet seg fra de store universitetene, og at deres rolle oppleves som mest relevant for de små institusjonene.

Direktør i SIU, Alf Rasmussen, beskriver situasjonen slik:

– Hvis jeg skal gi deg tabloid-versjonen, så er det litt sånn at store institusjoner kan gjøre hva de ønsker på internasjonaliseringsfeltet fordi de er veldig godt skodd, mens små institusjoner oftere ber om råd hos SIU.

– Mener dere at kritikken fra UiO er berettiget?

– Altså, nitti prosent av vår virksomhet er programadministrasjon, og bortsett fra på et par punkter får vi gjennomgående gode tilbakemeldinger på denne.

– Det man stiller spørsmål om i denne evalueringen er hvilken rolle SIU skal ha i fremtiden, spesielt overfor de store institusjonene, og om vi skal ha en rolle i det hele tatt, sier Rasmussen.

– Bare søl

Spørsmålet om SIUs rolle henger sammen med at utdanningsinstitusjonene ofte gjør mye av internasjonaliseringsarbeidet selv, og at deler av SIUs administrasjon dermed kan oppleves som overflødig og byråkratisk. I evalueringen åpner UiO muligheten for at SIUs rolle kan reduseres.

– Forskjellen på UiO og SIUs kompetanse kan være at SIU sitter lengre fra lærestedene. Vi har nok mer kompetanse på forankringen i utdanning og forskning, mens SIU har mer kompetanse om overordnede målsetninger, sier Vestad.

Iver Neumann, forskningssjef ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), er skeptisk til hvorvidt SIU skal kunne ivareta internasjonaliseringsdelen av forskningen. Han mener at jo lenger administrasjonen flyttes vekk fra forskerne, jo mindre gunstig er det.

– På generelt grunnlag, så er det en neoliberal sykdom å opprette organisasjoner for alt mulig. Med så mange kokker blir det bare søl.

– Ingen stor konflikt

Vestad forteller at UiO har vært fornøyd med mye av SIUs virksomhet, men at kommunikasjonen til tider kan svikte.

– Det hender at det holdes informasjonsmøter hvor man stiller opp på et hotell på Gardermoen for eksempel, og da er det ofte at SIU står og forteller oss hvordan ting er. De har ikke alltid vært like flinke til å være i dialog med oss.

Men Vestad presiserer at det ikke foreligger noen stor konflikt mellom UiO og SIU.

– Fra UiO sitt ståsted er det ikke aktuelt å operere uten SIU, og de skal selvfølgelig ha en rolle i fremtiden. Men vi vil gjerne at den rollen skal innebære at de snakker mer med oss, og ikke mindre.