Look to Norway

Fredag la statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland frem stortingsmelding nr. 14 om internasjonalisering av utdanning. Meldingen tar for seg det norske utdanningssystemet i et globalt perspektiv, og Aasland ønsker mer utveksling av studenter.

Språk som barriere

Engelsk som fagspråk vies stor plass i stortingsmeldingen, og engelskspråklige fagtilbud blir lagt frem som et svar på hvordan Norge kan tiltrekke seg flere internasjonale studenter.

Behov for norskopplæring til utenlandsstudenter vies derimot liten plass i den 85 sider lange meldingen. «Det er registret behov for norskopplæring til studenter og ansatte som kommer til Norge på litt lengre opphold», står det i ett avsnitt på side 59.

– Er tilretteleggingen av engelskspråklige tilbud viktigere enn å forbedre det norske språkopplæringstilbudet?

– Det norske språket kan være en barriere for å tiltrekke seg internasjonale studenter. Norsk språkopplæring skal også være en del av strategien om å øke attraktiviteten til norske læresteder, men i mange tilfeller kan et engelskspråklig tilbud være en god løsning.

– UiO klager over manglende midler for å øke kapasiteten på sine norskkurs, kan det være aktuelt å tilføre økte midler?

– Manglende språkkurs skal ikke være et problem. Mitt ansvar er å sette rammer, blant annet de økonomiske. Det kan være aktuelt med økte midler, men institusjonene har selv stor frihet til å sette egne regler og prioriteringer for hvordan midlene skal brukes. Mye av ansvaret ligger derfor hos institusjonene, men det er klart at jeg har mitt ansvar for å legge til rette for de økonomiske betingelsene.

Forrige uke skrev Universitas at Universitetet i Oslo (UiO) ikke prioriterer å gi norskkurs til utenlandske studenter som har kommet til UiO uten å følge et utvekslingsprogram gjennom internasjonale avtaler. Leder for Norsk Studentunion (NSU), Ingvild Reymert, mener hovedproblemet med stortingsmeldingen er mangelen på konkrete løfter om midler.

– Hvis man ønsker å nå målene og gjennomføre tiltakene må man også følge opp med bevilgninger. Dette har vært hovedkritikken vår av internasjonaliseringsmeldingen.

Reymert presiserer at internasjonalisering handler om mer enn at alle skal kunne skrive på engelsk, og sier det er viktig at alle som kommer til Norge blir tilbudt norskkurs.

Engelsk for alle

«Norske utdanningsinstitusjoner skal bli mer attraktive for utenlandske studenter», heter det i stortingsmeldingen. Det medisinske fakultet ved UiO blir trukket frem som et glansbilde på hvordan dette kan gjøres. Professor Borghild Roald, internasjonal faglig koordinator ved fakultet, forklarer at niende semester er spesielt tilrettelagt for å ta imot internasjonale studenter. All plenumsundervisning og alt undervisningsmateriell er på engelsk, og en tredjedel av studentene skal være internasjonale studenter.

– Den største barrieren for dette prosjektet var det norske språket. For å få til prosjektet har vi derfor lagt opp undervisningen på engelsk, et opplegg som passer internasjonale studenter samtidig som det gir en viktig erfaring for norske studenter. Engelsk er internasjonalt fagspråk innen medisin, og det er viktig at også de norske studentene er vant med å bruke språket som de vil møte på seminarer og internasjonale kongresser senere.

– Engelsk ingen trussel

Høsten 2008 kom språkmeldingen, som blant annet tar for seg det sterke engelskpresset mot norsk som akademisk språk. Tora Aasland satt som styreleder i Språkrådet fra 2006 frem til hun gikk inn i stillingen som statsråd høsten 2007, men hun mener engelsk i akademia ikke skal være en trussel mot det norske språket. Hun går ikke med på at internasjonaliseringsmeldingen er i konflikt med språkmeldingen.

– Er økt innpass av engelsk i akademia en trussel mot det norske språk?

– Vi ønsker ikke at engelsk skal komme på bekostning av norsk, men heller som et verdifullt tillegg. Språkrådet er helt i tråd med kjernen i all internasjonaliseringstenkning; man skal være trygg på eget språk og identitet, samtidig som man er åpen for engelsk. Det å bli god i engelsk trenger ikke å bety at man blir dårlig i norsk. Meldingen handler ikke om det norske språket, men om internasjonalisering. Det må kunne gå an å ha to tanker i hodet samtidig, og jeg ser overhodet ingen konflikt mellom de to meldingene. Institusjonene må ha en strategi for hvordan begge hensyn kan bevares, sier Aasland.

Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet, mener universitetene må ha en strategi hvor de både kan være ansvarlige for norsk som fagspråk, samtidig som de kan hevde seg internasjonalt.

– Hvis de ikke greier den doble oppgaven er de ikke verdige tittelen som universitet, sier Lomheim.

Dag Simonsen, filolog i Språkrådet, uttalte i Universitas for tre uker siden at norsk i akademia er truet, spesielt innenfor forskningspublikasjoner.

«Når det gjelder forskningspublisering, spesielt innenfor samfunnsvitenskapelige fag, har det vært en markant økning av publisering på engelsk, på bekostning av norsk», sa han da. Det har ifølge Simonsen «skjedd en økt tilgang på masterprogram på engelsk, uten at noen har oversikten her. Språkrådet håper å kartlegge motivene, og se om engelskbruken er saklig begrunnet, eller om det egentlig handler om markedsføring av universitetene.»