I sneglefart mot mer mobilitet
Ferske tall viser at Norge har få internasjonale studenter i forhold til andre land.
Publisert
Sist oppdatert
«Education at a Glance», OECDs årlige samling av internasjonal statistikk for utdanning, ble offentliggjort tirsdag og viser at Norge fremdeles ligger på bunn blant antallet internasjonale studenter i OECD-land. På topp ligger Australia, New Zealand, England og Sveits.
Knapt to prosent av studentene i Norge er internasjonale studenter. Det er langt bak både Sverigeog Danmark med henholdsvi 5 og 4,8 prosent internasjonale studenter.
– Årsaken til at Danmark og Sverige har flere internasjonale studenter, er nok at de har drevet lengre med undervisning på engelsk og gir et bredere tilbud. I Norge får vi stadig flere studier på engelsk, og vi prøver å nærme oss, sier Andris Hamre ved Senter for internasjonalisering av høgre utdanning.
– Vi har hatt en dobling i antall utenlandske studenter i løpet av åtte år, men jeg kan likevel ikke gi noen prognose på hvor lang tid det vil ta for å heve nivået ytterligere, sier Hamre.
OECD-rapporten viser at det i 2002 var 0,8 prosent internansjonale studenter i Norge.
Ikke overraskende
Norge ligger nederst på statistikken sammen med Estland, Spania, Slovenia og Slovakia.
– Tallene er triste, men de overrasker oss ikke. Vi venter i spenning på den kommende stortingsmeldingen om internasjonalisering, der bør forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland komme med konkrete tiltak, sier leder for Studentenes Landsforbund, Øistein Svelle.
Kyrre Lekve, politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, forteller at det aldri har vært et tallfestet mål for hvor mange studenter som skal komme til Norge.
– Målet er at antallet skal øke. Det har vært en jevn økning, men mobilitet tar tid å tvikle. Regjeringens mål er at det skal øke enda mer. Samtidig er det viktig at mobiliteten er godt integrert med forskningen, sier Lekve.
Stort sett fornøyd
César Alejandro Chagoya Monroy forteller at han jobbet som professor i Mexico, men at han bestemte seg for å studere videre ved Universitetet i Oslo etter anbefaling fra broren. Nå sokner han til Det utdanningsvitenskapelige fakultet.
– Jeg er stort sett fornøyd med det meste. Det eneste negative med oppholdet mitt her var den lange behandlingstiden for å få oppholdstillatelse, forteller Monroy.
