FORNØYD MED NÆRHET: Eline Solum Gran trivdes i Europa, men det er få norske studenter som tenker som henne.

Europa fenger ikke

Norske studenter velger heller å utveksle til andre deler av verden enn å dra til Europa gjennom Erasmus-programmet.

*Erasmus-programmet:*

  • Den viktigste delen av EUs program for livslang læring (LLP)
  • Skal øke mobiliteten, kvaliteten og samarbeidsgraden i europeisk høyere utdanning
  • Gir støtte til språkopplæring og studier i Europa, som kommer i tillegg til Lånekassen-støtte

*SIUs mobilitetsrapport 2009:*

  • Publisert for to uker siden av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning
  • 7129 studenter utvekslet fra Norge i 2008/09, 400 flere enn forrige år.
  • Cirka en fjerdedel drar til Europa, men bare halvparten av disse dro gjennom Erasmus
  • Tysk invasjon

    Mens norske studenter velger bort Europa strømmer Erasmus-studenter inn i landet. Det kommer tre ganger så mange inn som de som drar gjennom Erasmus i Norge. Tyskerne utgjør den klart største gruppen blant disse.

    - Norge er nok eksotisk for tyskerne, med sine fjell og fjorder, sier Guri Vestad, seksjonssjef for Senter for Internasjonalisering av Studier ved Universitetet i Oslo.

    Italienerne kommer derimot av andre årsaker.

    - Det er en hel masse death metal-fans derfra som valfarter til Norge. Metallienere kaller vi dem.

    Vestad tror imidlertid det er mer enn bare turisme som trekker utlendingene.

    - I Skandinavia og Nederland har man jobbet frem gode engelskspråklige tilbud, som gjør at disse landene blir mest populære etter Storbritannia, sier Vestad.

– Norske studenter synes nok Europa er for nært, fastslår ansvarlig for Erasmus-programmet i Norge Stian Hofslett Thowsen.

Den ferske mobilitetsrapporten fra Senter for internasjonalisering av høgre utdanning viser en klar trend: Mens stadig flere norske studenter tar en del av utdanningen sin i utlandet, mottar færre studenter stipend fra Erasmus-programmet, den fremste stipendordningen innen EU/EØS. Som Universitas skrev om i vår, har Erasmus de siste årene hatt så få søkere at deltakerne får en overskuddsutbetaling etter endt opphold.

– For å være litt kynisk kan man si at den romslige lånekassestøtten gjør det vanskelig for Erasmus-programmet, i og med at levekostnadene stort sett er lavere i andre land. Ellers kan det virke som om lærestedene, som formidler ordningen, prioriterer land utenfor Europa når de utformer sine utvekslingsprogram, sier Thowsen.

Har råd til å unngå språkbarrieren

Guri Vestad, seksjonssjef for Senter for Internasjonalisering av Studier (SIS) ved Universitetet i Oslo (UiO), kjenner seg ikke igjen i kritikken om at lærestedene nedprioriterer Europa.

– Blant institusjonene vi har utvekslingsavtaler med ligger 400 i Europa, og bare rundt 140 utenfor, sier hun.

Samtidig er heller ikke hun fremmed for at det er merkelig få deltagere på Erasmus-programmet.

– Jeg har lenge lurt på hvorfor så mange plasser står ubrukte. Årsaken er nok for det første språkbarrieren, at man kan reise til mye mer eksotiske steder enn Europa og studere på verdensspråkene engelsk eller spansk. For det andre er norske studenter blant de få som kan klare å finansiere et utvekslingsopphold i for eksempel USA, sier Vestad.

– Mange av de europeiske landene er viktige samarbeidspartnere for Norge. For eksempel har altfor få studenter kjennskap til vår viktigste handelspartner Tyskland. Likevel er det ikke bare negativt at norske studenter velger reisemål i Afrika, Asia og Sør-Amerika, ettersom disse kan by på viktig kompetanse for Norge i fremtiden, sier Karoline Myklebust, president i samskipnaden for utenlandsstudenter (ANSA).

– Språk en bonus

For Eline Solum Gran var Europa det klart beste alternativet både faglig, kulturelt og musikalsk. Hun utvekslet gjennom Erasmus fra Musikkhøgskolen for å spille fagott i Lyon.

– Noen drar til steder som USA eller Sør-Afrika, men innenfor mitt fag har Europa de klart beste institusjonene, sier hun.

Solum Gran slår avviser at språkbarrieren er uoverstigelig.

– Språkutfordringen er noe man bør ta som en bonus. Med fransk fra videregående og de fem ukene med språkkurs jeg fikk som Erasmus-student, gikk det språklige helt fint, sier hun.

Utilsiktet BI-seier

På Handelshøyskolen BI benytter en betydelig større andel av utvekslingsstudentene seg av Erasmus-tilbudet. Hele 86 prosent av de som reiser til Europa fra skolen deltar i programmet, mot 56 prosent på UiO og 50 prosent på landsbasis.

Ifølge Hanne Framnes ved Internasjonalt kontor på BI skyldes dette delvis kapasitetsproblemer.

– Også hos oss er land utenfor Europa de klart mest populære utvekslingsdestinasjonene, men der har vi så få plasser at ikke alle kommer inn. Siden vi ønsker at så mange som mulig skal utveksle, råder vi dem til å dra til Europa i stedet.

Powered by Labrador CMS