«Bonuspenger» for norske Erasmus-studenter

Mindretallet av dagens studenter drar på utveksling, på tross av Kvalitetsreformens pålegg om å tilrettelegge for studieopphold i utlandet. Dette tjener de norske studentene som velger å reise ut gode penger på. Espen Kheradmandi var på utveksling ved Sorbonneuniversitetet i Paris i fjor. Han fikk utbetalt mellom 4000 og 5000 kroner fra Erasmus-stipendet i etterkant av studieoppholdet sitt.

Beregninger Universitas har gjort viser at det totalt dreier seg om rundt fem millioner kroner i tilleggsutbetalinger til norske studenter.

– Vi fikk beskjed om at det var midler til overs, sier Kheradmandi, som til daglig studerer på SV-fakultet på Blindern. Han forteller også at han ble svært overrasket over utbetalingen.

Katharina Kickinger fra Østerrike er på Erasmus-opphold i Norge i vår og skal tilbringe et semester på HF. Hun sier at de fleste hun kjenner har vært eller tenker seg på utveksling gjennom Erasmus-ordningen, men hun vet ikke om noen hjemme i Østerrike som har fått utbetalt restbeløp i så stor skala. Hun har derimot hørt om utvekslingsstudenter som har langt mindre å rutte med.

– Det virker som det er lang vei fra EU-systemet til de som fordeler pengene. Jeg snakket med en ungarsk student her i Oslo som ennå ikke har fått stipendet sitt for de to første månedene enda, forteller hun.

Må bruke opp bevilgningen

Senter for samordning av internasjonalisering (SIU) er forvaltningsorganet som sitter med det overordnede ansvaret for Erasmus-ordningen i Norge. Koordinator Stian Hofslett Thowsen forklarer at restmidlene blir utbetalt av rent praktiske årsaker.

– Det er et resultat av situasjonen som oppstår i etterkant av at vi har gjort et anslag på hvor mange som reiser ut. Vi utbetaler disse pengene for å bruke opp bevilgningen.

Joachim M. Svendsen i den norske EU-kommisjonen uttaler på sin side i en e-post at «denne praksisen er så vidt vi vet uproblematisk og ikke i strid med noen retningslinjer.»

– Men dette kan jo føre til en viss forskjellsbehandling mellom studenter som kommer til Norge og studenter som reiser ut. Kunne ikke disse pengene vært benyttet til et annet formål?

– Nei, vi får en pott fra EU og SIU, og kan ikke ta disse midlene og bruke dem på noe annet, svarer Thowsen. Ifølge ham ligger hovedansvaret for avviket mellom det forventede antallet utvekslingsstudenter og tallet på dem som faktisk benytter seg av ordningen hos undervisningsinstitusjonene selv.

– Det er opp til hver enkelt institusjon hvor mange plasser de vil gjøre tilgjengelige, forklarer han. Derimot legger SIU føringer for hvor mange studenter som kan reise ut, noe som igjen er et viktig premiss for hvor mye penger som blir overført fra EU.

– Vi har et nasjonalt Erasmus-utvalg som setter et måltall hvert år. Det måltallet vi har satt oss for inneværende periode er 1500, sier Thowsen, som innrømmer at SIU gjerne skulle ønske langt flere hadde utnyttet seg av utvekslingsordningen.

– Handler om prioriteringer

Internasjonalt ansvarlig i Studentenes Landsforbund (StL), Ina Tandberg, sitter også i Bologna-ekspertgruppen, som er et utvalg med ansvar for kvalitetssikring av utdanning overfor den høyere utdanningssektoren. Hun mener utbetalingen av de resterende stipendpengene er et gode for norske studenter og setter et godt eksempel i forhold til disponering av EU-midlene. Likevel er hun opptatt av at det ikke gjøres nok for å få fylt opp kvoten som årlig anslås av Erasmus-utvalget.

– Dette handler om hvordan institusjonene prioriterer pengene, hevder Tandberg, og legger til at StL har flere synspunkter på hvorfor utvekslingsplasser ikke fylles opp.

– Vi mener informasjonen som finnes er for utilgjengelig, og at den er skrevet på en innviklet måte. I tillegg er det liten plass til utvekslingsstudier i mange profesjonsutdanninger.

– Langt fra i mål

Ingen av lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) klarer per i dag å leve opp til kravene fra Kunnskapsreformen om at hver enkelt student ideelt sett skal tilbringe et semester i utlandet. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet (MatNat)ved UiO setter seg som et langsiktig mål at 30 prosent av studentene skal reise på utvekslingsopphold. Men fakultetet har en lang vei å gå: Bare 17 studenter valgte å benytte seg av Erasmus-ordningen, fakultetets viktigste utvekslingssamarbeid, i hele 2008.

På Meninghetsfakultetet var det kun to som reiste gjennom Erasmus-samarbeidet i hele 2008, ifølge internasjonal konsulent Marie Luise Diehl.

– Vi har som mål at alle studenter skal reise ut ett semester i løpet av studietiden, men vi er langt fra å oppnå det målet, innrømmer Diehl. Diehl understreker at Menighetsfakultet får tildelt penger etter søknad om et bestemt antall studentplasser. Stipendsummen til den enkelte student kan så disponeres av MF i henhold til SIUs retningslinjer.

– Klarer man ikke å fylle kvoten man har søkt om, så må tilsvarende beløp betales tilbake til SIU.

Positiv trend på BI

Det finnes imidlertid institusjoner som har klart å få flere studenter til å velge Erasmus-opphold. Ellen Tobiasson, Erasmus-koordinator ved BI, kan skryte av en positiv vekst de siste årene.

– Vi har hatt en stor økning og er på rett vei. Fra 49 utvekslingsstudenter i studieåret 2006-2007, har tallet på BI-studenter som velger Erasmus økt til hele 103 i 2008-2009. I tillegg har BI god kontroll på antallet utreisende studenter.

– Vi vet omtrent hvor mange som vil reise ut når vi søker SIU om bevilgninger, i motsetning til mange andre institusjoner som strever med å fylle opp de plassene de har anslått, konkluderer Tobiasson.